En sitring løp over panna mi og festet seg i øyelokkene. Fortsatte videre til den hadde fått knipetak i hele kroppen. Mellomgulvet snørte seg, helt til noe sprakk og angeren fargela hver ny tanke jeg hadde.
You love your life because it's yours.
Det er med lykka som med ville dyr i skogen:
Den blir tillitsfull og nærmer seg leirplassen din når
du ikke lenger jager etter den.
Hans Børli
Gjennom hele middelalderen forble likevel høytlesing dominerende. Noen så på stillelesing som mistenkelig, for hvilke obskøniteter kunne ikke vedkommende sitte og forestille seg? Noen leger anbefalte høytlesing som fysisk fostring på linje med løping, mens andre advarende hevdet at stille lesing kunne skade halsen og andre av kroppens indre organer.
She believed that people are born every minute of their lives, and what they are in each of those minutes is what they are completely
Det forekommer meg at de som bor her kanskje trives. Bare mistanken om det gjør meg stiv av skrekk.
Jeg blir så stressa når jeg får ansvar for noe annet enn meg selv. Hvordan skal jeg noensinne klare å ha barn. Jeg må late som de ikke er mine
...sjarmerende bøker, uten noen ettervirkning, uten mørke. Uten stillhet. (...) Men ikke bøker som setter seg fast i sinnet, og som forteller om den dype sorg og banale sannhet som gjelder alle sinn.
Senere har jeg forstått at vi kan elske noen av hele vårt hjerte, selv om dette ikke betyr at den personen gjør oss godt.
He was forty-two years old, and he could see nothing before him that he wished to enjoy and little behind him that he cared to remember.
Like all lovers, they spoke much of themselves, as if they might thereby understand the world which made them possible.
Boka vert kalla eit meisterverk og ein perfekt roman. Det kan vera mange motiv for å seia slikt, men det er ikkje sant.
Det er vel ikkje umogleg at boka prøver på å vera ein slags "perfekt roman" eller ein slags sjablongroman, men boka seier ikkje det. Det påfallande for meg er kor "konvensjonelt" eller "logisk" alt er. Til og med språket, som for øvrig er godt handverk, klart og utan unødvendig dilldall. Og den kronologiske fortellinga av eit liv. Kor opplagte ting som skjer, og ubalansen i komposisjonen som kjem av dette, det vil seia at dei 160 første sidene verkar for det meste unødvendige når ein ser på siste del av boka, der dei få "saftige" delene kjem (då er eg usikker på om det er ein slags kiosklitteraturhunger som gjer dei interessante for meg, eller om det er noko anna).
Det var ting eg likte i siste delen av boka, innsikter og "klokskap", svært gjenkjennbart, kanskje så enkelt og opplagt gjenkjennbart at det kunne forvekslast med det geniale, det vil seia det som alle trur dei kunne ha sagt om dei berre kom på det først. Eg lurar på om det er desse tinga som får folk til å lika boka.
Det er redd mann: som ikke tør skjelve
"Ingen møbler er så sjarmerende
som bøker."
Sidney Smith
Mens vi er opptatt av Pippi og hvordan hun skal redigeres for ikke å støte/såre, virker det som om en annen og (kanskje) beslektet debatt tar form i USA. En debatt om såkalte "trigger warning".
Ifølge de fleste nyhetsartikler og debatt-og-blogginnlegg som er skrevet om fenomenet, startet kravet om "trigger warning" på feministiske blogger og fora, og var bare et kort notat i begynnelsen av et innlegg eller en artikkel, som advarte om innholdet. De tidligste skal ha dukket opp på begynnelsen av 2000-tallet, men det var først rundt 2006/2007 at de begynte å florere.
I mars i år skapte fenomenet overskrifter da studentene på Oberlin college i Ohio foreslo at pensumet på litteraturstudiet på skolen burde ledsages av en "trigger warning", slik at studenter som har opplevd traumatiske hendelser ikke blir re-traumatisert av å lese tekster som frembringer PTSD.
Hva mener bokelskere om dette fenomenet?
Bør bøker få et klistremerke som advarer leserne om alle typer støtende/sårende/traumatiserende de vil utsette seg for mellom permene?
Personlig er jeg imot moderne redigeringer og markering av litteratur. Jeg vil heller lese de rasistiske beskrivelsene av muslimer og jøder i "Ivan hoe" og svarte og jøder i "Den store Gatsby" enn å se at det blir lagt glasur over historien. Hvordan skal vi ellers huske?
Videre lesning for den som ønsker en oppramsing av et utvalg av "triggende" emner i denne flotte artikkelen: http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/mar/05/trigger-warnings-can-be-counterproductive
Human consciousness is what happens when you get to something like 10^11 neurons and 10^14 synapses. This raises all sorts of other questions: What is consciousness like when you have 10^20 synapses or 10^30? What would such a being have to say to us any more than we would have to say to ants?
When someone leaves you once, you expect it to happen again. Eventually you stop getting close enough to people to let them become important to you, because then you don't notice when they drop out of your world.
Jeg liker ikke å snakke om levende mennesker, for fra tid til annen blir man nødt til å rødme over det gode og det onde man har sagt om dem; det gode fordi de spolerer det, det onde fordi de gjør det godt igjen.
Bollemælk forstod han, men makaroni hvad var det? Han hadde ikke fulgt med i stedets og menneskenes opsving, nu var det ingen som ikke åt makaroni med han vann, og det smakte godter av det og det smakte lækkert ister av det, og de måtte bare såsandt ha hatt en duvende makaroniskog her også likesom i utlandet!
In yourself right now is all the place you've got.