Eg har likt dei tidligare bøkene i serien men denne her syns eg var kjedeleg. Etter halvvegs hadde eg knekt mysteriet, det er rett og slett litt skuffande. Eg merka også at privatlivet ikkje er like spennande å høyra og at denne boka hadde litt mykje om det emne. Dette er nok den siste boka i denne serien eg kjem til å lesa, det er heller andre bøker eg vil bruka tida mi på.
Åh, enig, enig! Leste ferdig boka nå nettopp, og neste bok er reservert så jeg kan plukke den opp på biblioteket i morgen.
Ante ikke at jeg ville bli så begeistret (selv om jeg på forhånd hadde lest mange strålende tilbakemeldinger både her inne og i div. bokblogger), men satt trollbundet i sofaen etter et par sider. Herlig!
Det er mørkt, skittent, råttent, blodig og veldig annerledes enn det jeg tidligere har lest innen denne sjangeren - og jeg elsker det! :D
Ja!!!! Fantastisk god bok!
Historien og boka er mørk, nesten sort, selv om humoren også hele veien er tilstede. Det er mye vold, og slosscenene er i detalj noen av de beste jeg har lest, selv om noen av dem kanskje blir litt for lange. Magi tar liten plass så langt i historien. I tillegg til karakterutvikling, er Abercrombies andre styrke beskrivelser, små detaljer, som gjør at du umiddelbart dras inn der det skjer: På et tak, i et smug eller i torturistens grep. Smak, lukter, lyder – alt kommer tydelig fram i Abercrombies grep.
Slutten er kanskje den jeg liker dårligst. Det er selvsagt vanskelig å skulle lage en cliffhanger, men i stedet for å utvikle fortellingen i dybden, blir de siste femti sidene en actionsekvens som James Bond ville vært misunnelig på. Men, men – greit nok. Jeg gleder meg til neste bok – den står allerede i hylla og skal på begynnes snart. At dette er en debutroman – er helt uvirkelig.
Jeg har omtalt boka her: http://knirk.wordpress.com/2011/06/12/samlesning-the-blade-itself-joe-abercrombie/
Har endelig fått lest den. Fantastisk :D
Jeg har laget et script i PHP som henter ut en liste over de bøkene man leser. Du finner scriptet her:
http://hessel.no/fetch_leser_eksempel.zip
Scriptet kan bl.a. brukes i sidestolpen i Wordpress, eller hvor som helst ellers.
Dette er en bok for den litt eldre generasjonen av fantsy lesere, et hakk over Harry Potter. Rå skildringer av ulike mennesker i ulike miljøer og med ulike forutsetninger for å halte seg gjennom forfatterens samensurium av en historie hvor hverken drap,korrupsjon eller svindel ligger langt unna. I motsetning til mye annen fantasy mangler de klassiske helteskikkelsene som med rene hjerter og edle mål begir seg ut på en farlig ferd i kampen mot det vonde. Skikkelsene i denne historien som synspunktet veksler mellom er alle, mer eller mindre, sentrum av sin egen tilværelse hvor det er liten plass til medlidenhet og sympati. Et sitat, trykket på begynnelsen av Part II, beskriver det nok best: "Life - the way it really is - is a battle not between good and bad, but between bad and worse."
Denne boken har vært hypet lenge, og som så mange andre blir jeg litt skeptisk av all den oppmerksomheten. I tillegg er dette en bok jeg ikke hadde kjøpt selv, men jeg fikk den av en onkel til jul for et par år siden, så da kunne jeg jo like gjerne gi den en sjanse. Og det gjorde jeg - uten å angre! Drageløperen er virkelig en utrolig bra bok! Jeg er svært lite interessert i å lese romaner om krig og fred og Midt-Østen, men Khaled Hosseini skriver på en måte som fenger hele veien og jeg kunne ikke legge den fra meg. Jeg leste på flyplassen, jeg leste i bilen, jeg leste på senga og jeg leste på kjøkkenet.
Jeg satt med tårer i øynene flere ganger fordi historien om Amirs oppvekst sammen med Hassan er så full av tristhet og grusomhet. Men vennskapet er også sterkt, og det skal vise seg at Amir og Hassan står nærmere hverandre enn de selv var klar over.