At selvmord mislykkes er ikke nødvendigvis den mest bedrøvlige sak i verden. Ingen kan lykkes med alt.
Jeg liker krim der man kan lære noe samtidig. Wilson er kjent for å legge handlingen til flere tidspunkt og knytte fortid og nåtid tett sammen. Denne gangen er gullet fra jødene under den andre verdenskrig sentralt - dette er en del av historien som jeg ikke har tenkt så mye på. Jeg har selvfølgelig vært klar over at det groteske faktum at de tok ut gullet av jødenes tenner. Men jeg har ikke ofret dem som skodde seg på dette gullet i lang tid etterpå så mange tanker... I tillegg lærer man litt om wolfram. Nellikrevolusjonen i Portugal i 1974 er også noe jeg ikke har inngående kjennskap til. Wilson beskriver hva de fleste hovedpersonene i boka gjør dette døgnet, og lar dette være en hendelse med betydning for handlingen. Wilson har også stor kjennskap til menneskesinnet, vi møter SS-folk, prostituerte, voldtektsmenn og ikke minst en sammensatt politietterforsker.
Noen mulighet for å overleve kunne ikke Uula love busspassasjerene. Det syntes de var betryggende.
Døden er det aller viktigste her i livet, og heller ikke den er særlig viktig.