Bokelskere.no

Helt enig, rotete bok.

Ikke Jussis beste dette. Jeg leste den på dansk og så fikk min mann den til jul (dansk familie, så han leser helst Jussi på dansk). Men jeg kan bare si en ting, og det er at SLUTTEN lover for en utrolig spennende tiende og siste bind om avdeling Q!!!

BOKOMTALE: Fra Blokka av Jonas T. Bengtsson. Leseeksemplar fra Cappelen Damm

Danny sitter i fengsel pga vold. Dette er sjette året, men plutselig får han en uventet prøveløslatelse. Han oppsøker vennene, fra den gang de vokste opp i samme blokk i et dårlig område i København. Christian har nå blitt politi, men Malik er sporløst forsvunnet. Danny gjør alt han kan for å finne ham.

Denne boka måtte jeg "smake" litt på. Resultatet ble at jeg likte den. Slutten kom dessuten som en stor overraskelse, og det liker jeg godt!

Les hele omtalen her

Emelie er en privilegert jente. Moren leder en av Sveriges mest suksessrike bedrifter. Som moren, skal Emelie overta når hun blir voksen. Det har ikke Emelie særlig lyst til. Hun vil heller game med venninnene, men det er ikke godt nok for moren. Hadde det enda vært tennis… Det hjelper ikke at faren er på Emelies lag; moren får alltid siste ord.
Etter enda en krangel med moren, forsvinner Emelie sporløst. Politiet finner blod og sæd det hun sist ble sett, men ingen Emelie. Blodet er hennes, sæden fra en unggutt, som er fra et helt annet samfunnslag enn Emelie. Han nekter for å ha vært på stedet, og politiet har ikke nok bevis til å fengsle ham.
Ti år senere, i 2019, oppretter Karlstadpolitiet en avdeling som skal granske gamle, uoppklarte saker. Skliende på ei fjøl, kommer tidligere FBI-agent, John Adderley, til Karlstad. Han har nettopp vitnet mot et narkotikakartell i Baltimore, og har blitt innlemmet i vitnebeskyttelsesprogrammet. Han vokste opp i Sverige, og nå er han tilbake som Fredrik Adamsson. At han har baktanker med returen til moderlandet, kommer snart for dagen, og det blir etterhvert vanskelig å holde på den nye identiteten.

Grei spenning med litt kulturkrasj, når en amerikaner møter svenske tilstander. Hovedpersonen virker nok derfor ganske usympatisk sett med skandinaviske øyne.

Første bok i ny krimserie.

Oversettelsen er til tider under pari, med direkte oversettelse fra svensk. Det fungerer ikke så godt. Flere navn plassert på feil sted også, så boka hadde hatt godt av en runde til i språkvasken…

Mellommenneskelige forhold og kunst, det er så bra, jeg er tom for ord. Obs, dette er en oppfølger til Det sjuende møte fra 2001, hvis du vil lese den først, men det er ikke nødvendig for gleden av denne boken

En bok som viser mullghetene for den endelige krigen, den med atomvåpen. Jeg sier ikke mer, men gir boka en sekser.

Har kviet meg noe til å skrive denne anmeldelsen, for Fossum er en forfatter jeg respekter mye, siden hun er en av mine norske favorittforfattere. Men lenge siden jeg har irritert meg sånn over en bok.

Har likt det meste av Fossum tidligere
I flere år har jeg lest mange bøker av henne, både Konrad Sejer bøkene og de enkeltstående bøkene hennes, og flere ganger har hun imponert meg. Har ikke likt alle Konrad Sejer bøkene heller, men de fleste. Hun er god på å beskrive karakterer, spesielt outsidere, og dysfunksjonelle relasjoner. Var også skuffet over at Rivertonprisen ikke gikk til Bakom synger døden. Ikke bare fordi det var en avslutning på Konrad Sejers karriere i bokverdenen, men fordi boka var fascinerende på mange måter. Det eneste jeg ikke har lest av Fossum så langt er nok diktsamlingene hennes, og det er fordi jeg leser ikke dikt.

Drepende drage Angrende hund er en annerledes krim av Fossum. Det beskrives som en krim, men synes den virker mer som en psykologisk roman siden politifolk ikke dukker opp før langt uti boka. Den er om søskenparet Aksel og Ellinor som har levd et normalt liv i følge andre, men de andre visste ikke sannheten innenfor de fire veggene. Foreldrene deres var kanskje greie mot de utenfor familien, men ikke mot barna deres. I følge Ellinor og Aksel var de kalde og fraværende. Som å vokse opp hos fremmede. I nåtidens handling er faren deres død, men moren deres bor fortsatt i det samme huset, alene. Det er bare Aksel som holder kontakten med henne og hjelper henne med ærender, selv om han ikke har spesielt lyst. Ellinor har kuttet all kontakt med moren, men får ofte besøk av broren hennes. Ellinor er sykmeldt og bor for seg selv, mens Aksel jobber for en liten avis og er en veldig enstøing selv. Som en slags lek mellom bror og søster, planlegger de måter å drepe sin egen mor på.

Får de det som de vil ha det? At moren deres dør brått og uventet?

Hadde passet bedre som en novelle
Dette var en bok jeg gjerne ville lese og like siden den var skrevet av Fossum og det er også spennende at forfattere man leser mye av, også kommer med noe nytt. Er ikke helt begeistret for denne Feber ennå siden han fikk så liten rolle, og kjenner jeg ikke gleder meg voldsomt mye til neste bok i serien, men skal nok få den med meg. Syntes bare at denne boka var for seig til Fossum til å være, og nesten ingen av karakterene fascinerte eller provoserte uansett hvor mye de forsøkte. Det ble så mange gjentakelser i handling og samtaler, at denne historien kunne ha fungert bedre som en novelle istedet for en hel bok.

Dysfunksjonelle familier er ofte spennende og rart å lese om, men dette ble for langdrygt og en tålmodighetstest for min del. Hele greie ble for åpenbar og da gikk lesingen enda langsommere enn til vanlig, siden man ikke klarer å leve seg helt inn i handlingen. Så dette var nok ikke en bok for meg. Noe som er synd, med tanke på hvem den er skrevet av.

Er det lov å savne Konrad Sejer litt ekstra nå? ...

Fra min blogg: I Bokhylla

Amerika-brevet som ble funnet på bunnen av ei gammel rosemalt kiste på Ytterbø, en husmannsplass i Telemark. Det er starten på en reise for finne svar på de mange spørsmål som dukker opp underveis.
En spennende og velskrevet fortelling om familiemedlemmer som reiste og ville prøve lykken i Amerika, noen med hell, andre ikke.
"Han sa bare at han elsket familien sin i Norge, men at han aldri ville hjem. Aldri.
Hva og hvorfor gjorde at han sa det?
Les denne interessante boka i tekst og bilder av Jon Magnus. Boka om noen få blandt de tusenvis av norske borgere som hvert år emigrerte til det landet der det" fløt gull i gatene"

Jeg har lest de fleste bøkene til Hislop med glede, og Øya har nok vært favoritten, men dette? Nei takk - dette var svært lite engasjerende. Merket forsåvidt tidlig i boken at dette var tynn suppe, men fullførte i håp om at den skulle ta seg opp underveis. Det gjorde den ikke.

Terje Bjøranger var et ukjent navn for min del, helt til jeg kom over Kalifatet. Derfor har jeg ikke lest de andre to bøkene om Charlie Robertsen.

Kalifatet er en noe mørk og grotesk bok som kan leses som både krim og thriller. Siden jeg ikke hadde lest de to andre bøkene i Charlie Robertsen serien, gjorde det ikke noe, for man blir godt kjent med ham, Kim og kollegaene hans. Kim er en tidligere innsatt som Charlie har et spesielt forhold med, for han er ikke noen vanlig politimann. Han vipper litt over grensene, og har sin egen måte å jobbe på. Kim kan være god å ha fordi han vet litt om alt og alle. Man får vite litt i fengsel. Men hvor mye bør Charlie involvere Kim i sin nye sak om en mann som er blitt funnet halshugd med hodet i hendene? Er det IS som står bak som gir varsel på at noe verre er i vente, eller andre som er påvirket av IS? Er det realistisk av dem å frykte terrror i Norge og eventuelt i flere land?

Tar litt tid å sette seg inn i handlingen
Begynnelsen er noe rolig, vel rolig. Mange navn å huske og skille fra, og en del begrep å sette seg inn i før man kommer inn i handlingen. Likte å lese om Charlie og hans kollegaer. De tar vare på hverandre og de kan være både humoristiske og utfordre hverandre. Mens Charlie er travelt opptatt med å løse en kompleks sak, sliter han med helsa. Folk prøver å få ham til å oppsøke lege, og han lover så fort saken er løst og ting har roet seg, men er det bare tomsnakk? Et tomt løfte?

Har selv ikke noe i mot rolige handlinger i en bok. Trenger ikke action på hver side, men dette er en mer karakterdrevet krim enn handlingsdrevet. Underveis dukker det opp mange interessante og noen underlige karakterer, som man blir nysgjerrig på og som man vil vite mer om. Spesielt en jente som beskriver sitt liv som en slags slave og ønsker hevn. Hennes del i boka var både sårbart og virket ekte.

Ja til mer Charlie
Grunnen til at jeg ikke ble helt begeistret for boka, var nok selve saken som ikke engasjerte så mye, noe som er synd fordi det er høyst aktuelt. Godt mulig for at jeg ikke bryr meg så mye om religion og da blir også interessen å lese om det deretter. Men mener ikke at boka er dårlig eller kjedelig. Jeg liker Charlie og gjengen hans, og de siste 150 sidene var det mye som skjedde, og sidene bladde nesten av seg selv, for man vil se om man får rett i hva som skjer videre eller om man er på villspor. Ikke helt min type krimbok på grunn av saken, men liker fortellerstemmen og hovedkarakterene. Det ga mersmak og sier ikke nei til neste Charlie bok.

Fra min blogg: I Bokhylla

Denne boka har en utrolig springende og rotete fortellerstil hvor det ofte er vanskelig å følge med på hvem som tenker eller sier hva, og hvor man befinner seg. Samtidig har forfatteren en politisk agenda; kampen mot pelsdyrnæringen. Det er helt greit, men hun klarte ikke å vekke mitt engasjement på området. Jeg har lest alle Wilma Lind-bøkene til nå, men er ikke sikker på om jeg kommer til å følge denne serien videre.

En virkelig positiv overraskelse av en bok! Forventningene var sånn midt på treet da jeg tok med meg denne helt spontant ved kassa på årets Mammutsalg. Helt sikkert en typisk halvdårlig og lettskrevet jente-historie, men grei til en billig penge. Men denne fenget skikkelig, jeg ble dratt inn i historien og hadde ikke det minste lyst til å legge fra meg boka, jeg ville vite hva som skjedde videre.
Slutten drar litt ned, men allikevel et terningkast 5.

Dessverre er ikke boka så god som tidligere utgivelser. Synes boka er "rotet" og rett og slett kjedelig. Den var ikke vanskelig å legge fra seg.

Overraskende morsom! Jeg er ikke så glad i jeg-bøker, men denne ble det mye humring av nettopp pga stilen. Jeg-personen snakker til leseren på en direkte måte, som om man er der, og det er bra useriøst til tider. Andre ganger trist, forfatteren er god til å få frem følelser. Som de andre skriver er den lettlest og ikke banebrytende, men godt skrevet allikevel og jeg gir den 5 for underholdningsverdien. :)

Mitt første møte med forfatteren. Boka er veldig sterk. Grusom, deprimerende, men også vakker. Man er liksom ikke overrasket over at vold og ondskap skal dominere en bok fra Maos Kina. Men det som er spesielt er at det er ikke først og fremst maktapparatets vold du møter. Det er de små menneskenes ondskap mot hverandre som preger boka. Samtidig som skjebnetroen og maktesløsheten får deg til å oppleve at det er jo slik det er, slik det har vært og slik det nok kommer til å bli. Her i menneskenes verden. Samtidig mye varme, mye humor, mye levende skildring av menneskeliv og natur. En sørgelig god bok.

Triveleg for ein bokelskar....
Trur kanskje at eg var noko slepphendt då eg trilla terningen for denne. Men, sidan eg har hatt ei ganske triveleg stund, så skal den få vere. (Dei gode intensjonane hos givaren har nok gjort sitt...)
Miljøet er ok, ein bokhandel på øya Alice i USA der ein fortvila enkemann, A.J., utruleg nok får ansvaret for ei lita, foreldrelaus jente. To-åringen Maya viser seg å vere uvanleg oppegåande og ein bokelskar av dei sjeldne.
Artig med bokmeldingar som innleiing til kvart kapittel, og likte også at det viste seg å verte litt spenning undervegs.
Så dette var ei kjekk julegåve som eg sette pris på, men stor litteratur kan ein kanskje ikkje kalle det, akkurat...

Meget bra og interessant bok. Synes likevel det av og til kan bli FOR mye detaljer om geografi, krigsdetaljer og fakta om båter/utstyr

Ikke hennes beste dette her, kanskje den slår an hvis du liker miljøet den er skildret i, men jeg syntes den var platt og kjedelig

Siden boken begynner med slutten, så aner en jo hele veien hvordan historien vil ende, men det er en skjønn bok, selv om den har litt for mange klisjèer etter min smak. Når der var 100 sider igjen ble jeg faktisk irritert over å bli forstyrret i lesingen, så boken må ha fengslet meg mer enn jeg trodde.
Lucinda Riley skriver bra, her er flotte beskrivelser av både folk og omgivelser, og hun har leseren i sitt grep, selv om det i mine øyne er litt for forutsigbart. Det er greit at forskjellige historier flettes sammen etterhvert, men at Rebecca skulle spille inn film på dette godset som tilfeldigvis hadde noe med hennes familiehistorie å gjøre, er et litt for stort sammenfall.

Jeg vil gjerne anbefale denne boken til alle som gjerne vil vite litt mer om borgerkrigen i Kambodsja og Pol Pots terrorregime. Dette er en sterk skildring av de grusomme hendelsene sett gjennom øynene på en liten jente som opplever hjerteskjærende tragedier, men som aldri gir opp håpet om en bedre fremtid og troen på det gode i menneskene. Boken gir også et godt bilde av hvordan Røde Khmer kunne ta kontrollen over hele landet ved en systematisk splittelsestaktikk, sult og slavearbeid. "I skyggen av banyantreet" lykkes både med å vekke følelser og gi innsikt.