Bokelskere.no

Frost er den romanen som for meg løfter Roy Jacobsen opp til en forteller av internasjonalt format. Det å ta fatt i sagatiden og gjøre en historisk biperson fra kongesagaer og ættedikt til et tankesentrum for historiske begivenheter i Norge og England for 1000 år siden, er imponerende. Jacobsen gir ikke bare en troverdig skildring av vikingetiden. Han tillegger folk troverdige tanker og skriver til og med slik en sagadikter kunne ha skrevet, uten at dette virker tilgjort. Historisk er Frost interessant fordi romanen setter den gamle tanken om blodhevn opp mot den kristne idé om tilgivelse, ikke bare i tanker og diskusjoner, men også gjennom handlingen på en slik måte at vi moderne nordmenn forstår dillemmaet ved datidens brytning mellom ulike moralbegreper. Frost er også en psykologisk roman. Skildringen av den indre frosten hovedpersonen Gest kjenner hver gang han føler at fortiden er i ferd med å innhente ham, eller når han står overfor moralske eller fysiske utfordringer, gjør dette ikke bare til en historisk sagafortelling, men til en moderne roman om hvordan vi kjemper med tilværelsens utfordringer. Frost burde være pensum i grunnskolen på lik linje med Peer Gynt og Sult.

Enten er denne boken undervurdert, eller rett og slett ikke nok lest. Kanskje Erlend Loe i visse tilfeller tas for gitt? Det er uhyggelig vanskelig å skrive så bra, og så morsomt, om så vanskelige ting som er på ferde i Muleum.