TIL DEG
Tiden går (hva skal den ellers ta seg til).
En dag hører du den banker på døren din.
Den har banket på hos oss,
men jeg lukket ikke opp.
Ikke denne gang.
Vet du,
jeg har ofte stått og sett litt på deg,
sånn om morgenen foran speilet der
når du kjemmer håret ditt, det
knitrer i det, som i sne i påskefjellet
og du bøyer deg litt frem (jeg ser det godt)
- er det kommet en rynke til?
- Det er det ikke. For meg
er du ung.
Det er sevje i deg, skog. Et tre
og med fugler i. De synger enda.
Kanskje litt lavt i høst, men likevel.
- Ikke en dag uten en latter i strupen,
eller det sakte streifet av en hånd.
En gang
må jeg holde den enda fastere,
for du vet, vi skal ut å reise snart,
og ikke med samme båt.
Noen har banket på døren vår, men gått igjen.
Dette
er visst det eneste vi aldri
har villet snakke om.
Rolf Jacobsen
Man graver alltid i fortiden eller pirker borti framtiden, men hviler sjelden i øyeblikket. Det er litt sånn som med min venninne Susan, som roper nærmest i panikk hver gang hun ser et vakkert sted: "Det er så vakkert her. Jeg må komme tilbake hit en gang!"
Godt det ikkje bare er meg :P Men en fantasy serie eg ikkje synes virker så dårlig, ihvertfall hittil, er The King Killer triology... :P Første boken heter The Name of the Wind og hadde faktisk sin sjarm. Om du trenger tips til sommer lektyre.. elelrs er det bare å glede seg til november! Lurer virkelig på hvordan godeste Rand-Gjenfødte Drage-Al'Thor skal klare seg uten Lews Therins masende stemme... Eg kommer ihvertfall til å savne han. Og ikkje minst hvordan stakkars Matt skal overleve som Tuons "leketøy" :P
Jeg gledet meg til tredje boken etter å ha lest den 2. Sitter igjen med litt blandede følelser etter å ha lest denne. Det var spennende ja, men jeg er dødslei av å lese om Zoeys gutteproblem. Jeg mister all sympati for jenta når hun konstant bringer opp temaet om at hu roter med 3 gutter samtidig. Jeg takler ikke sånn oppførsel rett og slett ;)
Men absolutt; jeg er fortsatt hektet og skal være på utkikk etter bok nr 4!
Likte godt den første Eragon boken da jeg leste den for et par år siden. Forsatte da direkte til Den Eldste, en bok som heller ikke er dårlig, tiltross for at jeg satt hele tiden og ventet på at Murtagh skulle komme tilbake. Og da måtte jeg vente ganske lenge. Ble imidlertid skuffet over den siste boken i serien (som visstnok ikke er den siste likevel), og ble aldri helt ferdig med den. Etter å ha lest Tidshjulet har mine krav til sjangeren blitt noe høyere, og Brisingr ble for uferdig for meg. Men hver sin smak.
Da jeg i fjor vår gikk inn på Bergen Offentlige bibliotek for å finne meg litt lett lesestoff, og kom ut igjen med Verdens Øye, ante jeg ikke at jeg nå var i startgropen på en ny runde med intens lesing og total fraverenhet fra livet generelt. Ikke siden jeg for mange år siden åpnet den første Harry Potter boken og ble kjent med den verden som gjemte seg bak de svarte bokstavene, har jeg opplevd et lignende "behov" for å lese. I den tiden jeg arbeidet meg gjennom serien var stortsett det meste noen så av meg en rynket panne over en kanten på en murstein av en bok. Bortsett fra noen snøft av latter og frustrert utrop når ting ikke utviklet seg slik jeg ville, var det ikke mye lyd i meg. Kanskje var det bra at mamma gjemte boken til eksamen var over...?
Did you know "I told you so" has a brother? His name is "shut the hell up"