Bokelskere.no

Ja, - det virker definitivt som vi ikke forstår hverandre, så jeg ser nok ingen grunn til å fortsette diskusjonen. :-)

Det er jeg selvfølgelig enig i, og jeg håper ikke jeg gir inntrykk av det motsatte. Det er det jeg mener med å ha respekt for sine medmennesker, da er det mindre sjanse for at man går over streken. Personangrep og drittslengning hører ikke hjemme noe sted, det sier mer om angriperen enn om den som blir utsatt for det.

Jeg må innrømme at jeg var litt usikker på hvor du ville med denne tråden, den virket litt som et passivt-aggressivt svar til noen spesifikke og i det hele tatt som om du inntok offerrollen. Og hele, "jeg vil ikke krangle, ikke krangle, legg ned knivene" - delen gjør nok mottakeren eller leseren litt på kant også. Man føler det som om man har blitt beskyldt før man har vurdert om man er enig eller ikke ennå.

Så langt har jeg sett veldig, veldig lite "krangling" her inne. Diskusjonstrådene heter tross alt diskusjonstråder og det er vanskelig for meg å tenke på det ordet som noe negativt. Det er meningsutveksling, og selvsagt står folk for det de mener gjennom argumentene sine. Innen slutten av innlegget har du delt alle opp i de som bare ønsker glede, vennskap og kjærlighet, og de som er redde mennesker og "så tydelig selv bader i sin frykt for å være i nærheten av undringens, kjærlighetens og det uforklarlige..." Det er jo et indirekte angrep på de som er uenig. Dette kan i seg selv være temmelig provoserende. Vil man at andre skal lytte, og da spesielt i et diskusjonsforum, er man nødt til selv å lytte, uten å angripe, og det nærmeste et angrep, uansett hvor passivt, jeg har sett i denne tråden - er innleggene dine. I skriftlig form vil det ofte være vanskeligere å tolke ting enn "ansikt til ansikt", men noe kan fortsatt sive igjennom.
Fra thefreedictionary:
diskusjon
subst. m diskusjon () [dɪskʉˈʃuːn]
1 utveksling av meninger, debatt
2 kritisk granskning, drøfting

Hva gjelder å la andre tro, er jeg selv, av den tro at man ikke lar noen tro eller mene noe. Det å protestere er veldig langt fra å ta fra noen meningene deres. Ord som idiot, dum, og lignenende høres ingen steder hjemme, og blir slått ned på ganske hardt av massene her inne, men å gå inn på et diskusjonsforum for å ikke diskuteres med, det går ikke, det er derfor folk er der.

Bra DU likte den.
Var nemlig litt usikker på mitt valg av overskrift ;)

Jeg er enig idet at det ikke nødvendigvis er hva man sier, men heller hvordan man sier det, som er avgjørende. Det er mulig å uttrykke enighet på en usympatisk måte, og det er mulig å uttrykke rykende uenighet på en helt grei måte. Og dette siste bør man vel strengt tatt kunne forlange av alle her inne.

Jeg liker en god diskusjon, - men i en god diskusjon er det ikke rom for personangrep. Personangrep setter ofte sinnene i kok hos folk, man går ut for å forsvare seg, - ofte med motangrep. Det opplever vi noen ganger her inne, - som i samfunnet ellers. Personangrep sier kanskje mer om de personene som kommer med slike definisjoner. De trenger ikke å være "dårlige" personer, men personer som er ekstra sårbare selv kanskje? Som har lett for å ta det meste personlig, - og da er ofte angrep det beste forsvar.

Så joda, jeg er enig med deg i at vi skal la folk både tro og mene det de vil, samtidig må det være lov å diskutere. Og så tror jeg det er viktig at når man opplever personangrep og sjikanering så gir man beskjed om det!

Vanligvis er vi høflige i våre besvarelser og det er godt når man tenker på at barn på 12 år og oppover er medlemmer her. Men i diskusjonens hete kan det falle noen ord som kan være å helle olje på brannen hehe. Man velger å ta ting som man vil. Det er enkelte emner som er og har vært triggere som av og til ikke får det beste fram hos noen. Man ser rødt og det kan være ulike grunner for det, for vi sitter på hver vår tue og har ulik forhold til ord og vendinger. Å bruke det filosofiske øye når man leser og diskuterer tillater oss å undre oss over ting og tang.

De beste diskusjonene har man jo med folk man liker veldig godt :) Eller man liker veldig godt de menneskene som man kan diskutere godt med?

Og vi diskuterer jo for å lære - når du uttaler dine egne meninger høyt, får du prøvd dem i virkeligheten, mot andres tanker og argumenter, du får del i andres kunnskaper og resonnementer. Veldig interessant, synes jeg! Selv er jeg av typen som kan være veldig påståelig i diskusjoner, men etterpå går jeg hjem og tenker over det jeg har hørt. Kan hende jeg ender opp med å bli enig med motparten - i alle fall blir jeg påvirket!

Var litt i tvil om hvor du ville med dette innlegget, men det ligger vel i avsnittet om redde mennesker som roper etter bevis. Kanskje har du blitt såret i en diskusjon om "det alternative"? Synes ikke du skal ta det så personlig. Ikke vær redd om noen utfordrer dine meninger - det er bare sunt! Det er når man IKKE kan diskutere at det begynner å bli skummelt... Jfr tidligere tiders brenning på kjetterbålet, kun fordi man stilte spørsmål ved den oppleste og vedtatte gudstro. Det må være rom for kritiske røster, selv om det føles ubehagelig.

Men når det er sagt, bør vi vel prøve å diskutere på en skikkelig måte, med en god tone. Det synes jeg stort sett man gjør her inne, selv om folk er veldig uenige, er det som oftest godt innenfor grensen av vanlig høflig meningsutveksling.

Et lite apropos: Fra gammelt av, eller i steinalderen, likte mennene å sitte og stirre inn i ilden i timevis etter at de kom hjem fra dagens jakt. Er det her TV'en kommer inn som "erstatning" i våre dager?

Jeg var nettopp innblandet i en liten diskusjon om arbeidsoppgaver i hjemmet.
Alle som noen gang har vært i et forhold vet hva jeg snakker om. Svært mange som bare har observert mor og far, vet hva jeg snakker om. Den evige diskusjonen om «hvem skal vaske gulvet». (Eller en hvilken som helst annen oppgave som dukker opp med jevne mellomrom. Ikke en sånn oppgave som man gjør og er ferdig med det. Neida, en sånn oppgave som, når man er ferdig med den, så kan kan man egentlig la være å rydde bort verktøyet, for ganske snart vil man få spørsmålet «når har du egentlig tenkt å...» og så må man starte på nytt igjen.)

Problemet med disse oppgavene er todelte.
Del en er «hvem skal gjøre det». Et spørsmål som er verdt en diskusjon i seg selv, og hvor resultatet av diskusjonen av og til burde vært forelagt Nobelkomiteen for vurdering av en av deltagerne til fredsprisen.

Del to er «hvor ofte trenger man egentlig gjøre dette». Dette er en problemstilling som aldri kommer på Nobelkomiteens bord, for her utkjempes det regelrette SLAG, og «fred» er bare et ord. Riktignok et ord mange bruker ofte, gjerne i setninger som «er det ikke mulig å få lit FRED her i huset», men det er kun en tom frase, og ikke egnet for noen pris.

Uansett... i denne diskusjonen jeg var innblandet i, så var et tilbakevendende argument at vi menn ikke SÅ at gulvet måtte vaskes.

Jeg ble sittende og tenke litt. Er dette genetisk betinget? At kvinner ser bedre at gulvet er møkkete enn det vi menn gjør?

Og det slo meg at det faktisk kanskje kan være sånn.

Fra gammelt av var mennene jegere, mens kvinnene passet hus og hjem og barn. I praksis betyr dette at mannen løp ut av hulen om morgenen og gikk på jobb, mens kvinnen ble gående hjemme.

Jeg tør ikke tenke på hvor lang tid det tok før den første kvinnen tok en kjepp som hun festet noen grener på. Og begynte å feie rundt i hulen.

Men jeg ser ikke bort fra at en dag mannen kom hjem fra jakt, så fikk han beskjed om «Tørk av deg på bena».
«Hva?»
«Tørk av deg på bena, du dra skitt inn på det nyfeide gulvet mitt.»
«Du vet at det er et jordgulv?»
«Ja, men du drar med deg utejorden inn på den rene innejorden min.»

Og mannen tørket av de bare føttene sine på den flate stenen som lå behendig plassert akkurat på overgangen mellom «ute» og «hulen» mens han lurte på om den søte blondinen i hulen ved siden av også hadde sånne «tørk av føttene»-planer, og om hun kanskje hadde behov for en hendig jeger. Før han slo det hele fra seg, og tuslet innover i hulen.
«Se her, jeg har med meg dinosaurkjøtt til deg. Leveren, som du liker så godt. Vi løp i hele dag, men vi klarte å ta den til slutt.»
«Åh, æææsj, du søler blod på det rene gulvet mitt.»

Noen dager senere, når han kommer hjem fra en ny jakttur, så møter han damen i huleåpningen. «Hvor har du vært? Du tar aldri noe ansvar. Har du SETT hvor møkkete det er på gulvet her? NÅR har du tenkt å gjøre din del av husarbeidet? Du vet at du KAN IKKE bare løpe rundt med kameratene dine hele dagen!»
Og mannen titter fortvilet på jordgulvet i hulen, mens han minner seg selv om at «innejord» ER noe annet enn «utejord». Om han bare kunne SE den forskjellen, for så langt så han bare at det var jord ute og jord inne...

Dagens mann sitter i stuen og ser på fotballkamp. Kvinnen legger fra seg bladet hun har lest i, og setter øynene i ham. «Når har du tenkt å vaske det gulvet?»
Han ser seg forundret om. Hadde det enda vært et spørsmål han var istand til å svare på.
Han studerer gulvet, men bortsett fra den ene hybelkaninen som gjemmer seg bak benet på den lave stolen i hjørnet, så ser han ingenting galt. Vurderer å jakte på hybelkaninen, noe han som gammel jeger er istand til å gjøre uten hjelp fra tekniske nyvinninger som støvsugere, men innser at det ikke vil få ham ut av knipen.
Langt bak i hjernen hans ligger kunnskap som ikke lenger har noen verdi. «Innejord» er IKKE lenger noe annet enn «utejord». ALL jord hører til ute. Kanskje den jorden som kommer innenfra nå må vaskes før den slippes ut? Han vet ikke, men han tør ikke spørre...

Det sikreste tegnet på alderdom er at du begynner å angre på synder du ikke har begått.

Ukjent (men sannsynligvis godt oppi åra)

Feelings are much like waves, we can't stop them from coming but we can choose which one to surf.

Er ikke veldig begeistra for noe av reklamen som dukker opp jeg heller, men såpass synes jeg vi får tåle når vi har dette flotte nettstedet helt gratis. Synes ikke det går på seriøsiteten til nettstedet eller utviklerne.

Jeg skulle ønske at når man har svart på et innlegg, og lagrer, så blir man etterpå tatt til det stedet i tråden der svaret blir postet. Da kan man sjekke hva man gjorde, og ofte ønsker man å lese videre i tråden der man slapp når man skulle svare på noe. I lange tråder kan det være litt tungvindt å finne tilbake til der man var.

Jeg kjøpte denne boken til min niese. Fantastiske bilder, og en annerledes barnebok. Rett og slett vakker! Nå har jeg bestilt den til min egen bokhylle. :)