Det er nok mange petimetere her som ønsker å ha riktig utgivelsesår og forside på sine bøker, jeg blant annet!
Neil Gaiman er langt på vei til å bli min nye favoritt forfatter. "Neverwhere" er den tredje boka jeg har lest av denne forfatteren, og jeg har elsket hver eneste en av dem. Men Neverwhere er min favoritt så langt! Gaiman har skapt en utrolig verden, og beskriver karakterene i boka si så levende at det er nesten så de kommer ut fra sidene. Har også funnet ut at det lønner seg å lese Neil Gaiman`s bøker på engelske...den fantastiske tørre humoren hans har en tendens til å bli borte i de norske oversettelsene. Men dette er en fantastisk bok, og jeg skulle ønske jeg fortsatt hadde til gode å lese den for første gang!
Neivel? Mener du virkelig at sexscener aldri kan tilføre noe i det hele tatt? Det er snakk om en nær universell menneskelig erfaring, en helt grunnleggende menneskelig aktivitet. Å utelate alle slags sexscener ville være omtrent like merkelig som å utelate alle slags beskrivelser av folk som spiser, eller drikker, eller sover, eller snakker sammen, eller kysser, eller...
Hva er så spesielt med sex, da? Beskrivelser av ryggsmerter, insekter, mat, fjellturer, hårfrisyrer, kvantefysikk, strikking og sjalusi kan ha sin plass i en historie - hvorfor er sex det eneste temaet som absolutt ikke tilfører en historie noe som helst?
Synes ikke sex er så rart eller så spesielt at det må holdes utenfor bøker på generell basis. Dårlige beskrivelser, derimot, men det gjelder jo for alle temaer.
Leve den kristne prippenhet:) Legg fra deg bøkene og kom deg ut blant folk, da vil du oppleve at det finnes ingen grenser for kreativiteten hos unge og gamle. Sex er en av de viktigste og nødvendige elementer i våre liv, og ikke rent lite myeomspunnet. Så det er jo ikke rart at enkelte har det i sitt vokabular, noen verre enn andre.
En forfatters privilegium i et fritt samfunn er å skrive om hva han ønsker og ordlegge seg etter hjertens lyst. Ditt privilegium er å enten la være å lese, klage på nettet over tingenes tilstand eller skrive ei bok selv som passer for de puritanske.
Så lenge man klarer å få det til å bli en naturlig del av handlingen har jeg ikke noe imot verken språk eller beskrivelser, men ofte synes jeg det virker tilgjort. Da blir det bare konstruert og pinlig. Jo Nesbø sine bøker er litt røffe så der hadde jeg nok blitt lite sjokkert, mens i andre bøker ville jeg ha stoppet opp litt. Det er også en kunst å skildre noe uten å legge fram alle detaljene. Blir det for grafisk i en bok som ikke har den tonen, virker det ofte malplassert.
Hva slags ord man bruker i dagligtale varierer fra person til person, så jeg tror nok du er litt bastant når du sier at ingen bruker disse ordene, uten at jeg vet akkurat hvilke ord du mener.
Ikke noe litterært mesterverk, men fortsatt en god del fornøyelige historier.
Blir allikevel ikke glad i noen av personene i boka, og synes ikke utviklingen deres blir skildret på en god nok måte. Lettlest,men også enkel. Slutten er litt lettvint, og kanskje hadde jeg håpet på noe litt mer konkluderende.