Jeg skriver sjelden omtale av bøker da jeg synes jeg mangler både evne og kompetanse, men det er da for galt at ingen har skrevet noe om din bok hr Røkkum. Du er jo en av oss! Jeg vil på ingen måte dissekere dine skriverier, men heller skrive om min opplevelse av dem.
Jeg synes diktet ditt var en fest å lese og måtte porsjonere lesingen over mange dager for å få det til å vare. Følelsesmessig ble jeg kastet hit og dit, men aldri var det kjedelig. Litt overraskende var det at til tross for at jeg aldri har vært i Trondheim, aldri har vært student, er eldre enn forfatteren og dame, så var det så mye å kjenne seg igjen i – been there, done that!
Dette er det første samtids-langdiktet jeg har lest og jeg håper flere våger seg på det. Det er utrolig hvor mye som blir sagt med få ord og det er ren terapi å lese sakte og la seg fange inn av rytmen i ordene. Jeg håper virkelig det kommer flere langdikt fra deg. Min eneste sorg med ”Kaskader av okser og aske” har vært at jeg mangler kjennskap til mange av referansene og pekene. Det ville sikkert gjort lesingen enda rikere.
Takk for en super leseopplevelse og lykke til videre!
Jeg skal smøre linjene utover
som ei due under varebilhjulet
Anbefales på det varmeste. Oversetteren har valgt å oversette til trøndersk, et heldig valg. Det tvinger ihvertfall denne leseren (østfolding) til å skjerpe seg under lesningen og ta fram en indre trønder (sterkt preget av Nils Arne Eggen). Det muntlige i Snyders poesi blir veldig tydelig. Flott gjort!
Har noen små korrekturpirk:
I "Høstmorra i Shukoki-ji" (s. 122) speider jegpersonen "mot Pleiads", det er selvfølgelig stjernebildet som heter Pleiadene eller Syvstjernen på norsk.
Stjernen Aldenbaran på s. 116 er Aldebaran (stjernebildet Tyren).
Noen planter/trær har beholdt originalnavnet fra engelsk, andre er oversatt. Ikke unaturlig hvis de ikke finnes i Norge kanskje, men "en snare av elder" på side 72? Originalen har "alder", svartor på norsk.
Endelig så henvises det til Avatamskasutraen i en note på s 145. Det skal være Avatamsakasutraen.
Men det er bare pirk. Løp av gårde og kjøp denne prompte. Oversetteren ser ut til å ha planer om mer, ingen grunn til å nøle for dette har han fått til!
Synes og denne har vært oppskrytt, så boka har eg lest i litt sånn i bits & pieces. Og sånn innimellom når eg syntes at den fine, dyre boka, eg må vel lesa den ut. Men eg kresja i ein mur, eit premiss, som eg syns hang litt i lause lufta, for meg i alle fall. Å begrunna sensitivitet med aggressive krigarar i steinalderen i noverande Russlandsområder, det ho skriv om antakelsane sine, som blir eit avgjerande premiss for forståinga i boka, blir for meg problematisk og dårleg verifisert. Er einig i at mange av tesane til Aron er ganske subjektive. Ho har ein forestilling om at dei sensitive andelen menneske blant oss har opphav i å vera ein slags vismannsrolle for å guida leiarar og folk, ja, menneskeheten til ei betre verd og tilvære. Noko sånt. Ein slags kulturell spirituell elite, beståande av sensitive individer.
Eg finn mange av hennar begrunnelsar subjektive og somme tider vanskeleg å svelga, men har som sagt ikkje lest heile boka enno. Men pga kresjinga mi i mange av teoriane hennar så tek det si tid. Eg er litt skuffa over denne, hadde sett fram til den, og håpa å finna den nyttig og anvendbar. Eg må berre få sagt at det var den ikkje i forhold til det bildet eg hadde av boka.
Mitt oppvekstmiljø kan sammenlignes med kommentarfeltene på internett. Et internettnettsted av verste skuffe.
Jeg er, da, liksom.
Arm i Arm vi gaar
alle hvite Trehus
e et Hjem
hele Byen et Løfte
hvert Smau hvert Smitt
et Gjemmested
for oss med Kjøssety
hon med de vakreste Lepper
i Bergen By
sjekk mig raljere som faakkings Thomas Bernhard
OÆH KEDEGAARI DAAEH! KEDEGAARI DAAH!
Psykologisk blir vi født i løse biter. Å vokse opp er å samle bitene, i håp om å bli et helt menneske.
Har nettopp fullført Thomas F's siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen, og nå starter jeg på Imot naturen av Tomas Espedal.
Trepanelet rundt huset. Huden rundt kroppen. Språket rundt tankene.
Man vil rive det av.
jeg brukte langerma skjorter om vinteren og korterma om sommeren jeg var helt vanlig og ville ingen noe vondt jeg drakk melk rett fra kartongen og kjente brillene klemme mot hodet jeg ble født i en liten by
Hvor mye selger du dem for?
"De to første kampene var fort over."
Fra Mønsteret rakner av Chinua Achebe (har ikke begynt å lese den, men skal snart).
Uavhengighet betyr mer enn noe annet for meg og det er nesten ikke noe jeg avskyr mer enn å bli med andre mennesker i en bil og da være utlevert til disse menneskene på godt og ondt.
People sometimes sneer at those who run every day, claiming they'll go to any length to live longer. But i don't think that's the reason most people run. Most runners run not because the want to live longer, but because they want to live life to the fullest. If you're going to while away the years, it's far better to live them with clear goals and fully alive than in a fog, and i believe running helps you do that. Exerting yourself to the fullest within your individual limits: that's the essence of running, and a metaphor for life - and for me, for writing as well. I believe many runners would agree.
Jeg undres hva som er verst, enten å bli voldtatt hundre ganger av negerpirater, få den ene ballen skåret av, løpe spissrot mellom bulgarer, bli pisket og hengt på autodafé, bli levende dissekert, slite på galeiene - kort sagt bli utsatt for alle de ulykker vi til sammen har gjennomgått - eller sitte her med hendene i fanget?