Kun ved å snakke om voldtekt som en personlig kroppslig og følelsesmessig opplevelse kan vi begynne å forstå hva et slikt overgrep innebærer for offeret.

«Menn og kvinner er ikke likestilte, for menn voldtar kvinner, og om vi vil at menn skal slutte å voldta kvinner, må vi gjøre samfunnet mer likestilt» sier Kielos et sted i boken «Voldtekt og romantikk», men den begynner et ganske annet sted denne fortellingen, den begynner med en voldtekt, et grusomt overgrep mot en ung kvinne som selv føler seg ansvarlig for at en fremmed mann misbruker kroppen hennes. «Hvorfor var hun så uforsiktig?»

I bokas innledning trekker forfatteren leseren inn i et kvalmende trangt rom sammen med en voldtektsmann og hans offer. Det er et godt narrativt grep, leseren plasseres i den unge kvinnens forferdelig avmektige situasjon. Og det er ikke uten grunn, for Katrine Kielos hovedbudskap med denne boka er nettopp å få oss til å tenke på og snakke om hva voldtekt gjør med kvinner. For å forstå dette holder det ikke med tørr statistikk gjengitt i kjønnsnøytrale termer, vi må våge å se det hele fra et personlig og subjektivt perspektiv, fra synsvinkelen til den ene kvinnen som krenkes, for først da kan vi begynne å forstå hva en voldtekt betyr for den enkelte og for samfunnet.

Resten av boka er inndelt i korte kapitler hvor forfatteren veksler mellom fortellerens egen opplevelse av å ha blitt voldtatt og kapitler som på mer teoretiske måter diskuterer hva voldtekt gjør med og mot kvinner. Til tross for stor faglig kompleksitet er boka holdt i et lett og imøtekommende språk.

En voldtekt er ikke bare et angrep på kvinnens kropp men på hele hennes identitet, på hele hennes opplevelse av å være et selvstendig subjekt, og nettopp derfor er en voldtekt så enormt krenkende og skadelig. I tillegg til fysiske skader som rifter og sår, og eventuelt overførte sykdommer, kommer den psykiske skaden, som i tillegg til angst og skrekk ofte også inneholder alvorlige depressive elementer. Tilgrisingen kan ikke vaskes bort fordi den er blitt en del av kvinnens indre verden. Kvinnens evne til å stole på andre mennesker trues, så vel som hennes mulighet til å inngå i nye nære seksuelle relasjoner.

Da boken kom ut i Sverige møtte forfatteren kritikk for at hun blandet fiksjon og sakprosa i en og samme bok. Fortellingen om voldtekten er nemlig ren fiksjon, og ikke, som mange syntes å tro, basert på forfatterens egen personlige erfaring. Jeg synes denne kritikken er fullstendig uinteressant. Hensikten med å fortelle om voldtekten fra et subjektivt perspektiv er å få oss, kvinner og menn som leser boka, til å være så nær voldtektsituasjonen som mulig, bare slik kan vi komme i kontakt med den personlige opplevelsen som nettopp alltid vil mangle i en objektiv rapport over hva som faktisk har skjedd.

Kielos konkluderer med at «Kvinner innordner sine liv med hensyn til risikoen for voldtekt og innordner seg derfor også sin egen underordning.» Voldtekt er en alvorlig krenkelse av menneskeverdet, voldtekt forhindrer likestilling – og derfor er dette noe vi må gjøre noe med hvis vi ønsker oss et samfunn hvor kvinne og menn kan leve og fungere som likeverdige parter.

Med boka «Voldtekt og romantikk» leverer Katrine Kielos et tydelig og velskrevet innlegg til en debatt som angår oss alle – uansett kjønn.