Voggegave
roman
av Terje Carlsen (forfatter).
Communicatio forlag 2023 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
"En fryd å lese", skriver forfatterhøvdingen Thorvald Steen om debutanten Terje Carlsens roman "Voggegave". Carl Iversen har vært rusmisbruker siden ungdomstiden, alkohol, narkotika og foreskrevne medisiner fra lege. Han er nå en godt voksen mann, godt over middagshøyden, men rusen er fortsatt middelet for å få tanker under kontroll og følelsen av å ha livet i vater for en stakket stund. "Voggegave" åpner med at Carl på nytt blir innlagt til avrusning, og gradvis avdekkes historien hans, preget av å ha vokst opp med besteforeldre som valgte nazistenes side under annen verdenskrig, og av krigene om krigen mellom moren og faren, der hun som jentunge hadde stått sammen med foreldrene, mens han gjorde opprør mot farens skjebnesvangre valg. Carl er en kunnskapsrik, men herjet mann, noe som preger språk, holdninger, refleksjoner og handlinger, men han er også oppofrende og imøtekommende i sin søken etter kjærlighet og noen å dele den med.
Bokdetaljer
Forlag Communicatio forlag
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788283240641
EAN 9788283240641
Språk Bokmål
Sider 158
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 0 0 1 0 0Bokomtaler
Levande, kult og fint språk som flyter veldig lett. Litt for lett tidvis, for eg kjenner ikkje heilt att strevet og vanskane til hovudpersonen, Carl, når språket gjev så lite motstand. Eg saknar også ein raud tråd i forteljinga. Han kjem fleire gongar tilbake til besteforeldra si NS-tilknytning, og foreldra sin krig om krigen og prater mykje om Maria, som han elska og som gav håp, men som han mista. Det er berre at han også er innom alt muleg anna, frå broren Abel, som han hevdar tok livet av mor deira på palliativ avdeling, og reiv sund det nyskrivne testamentet der Carl arva huset, karakterar han har kjent, x antal damer han har hatt sex med, møte med legar, helsevesen og skildring av at han rusar seg. Eg merkar meg at Abel og Maria er bibelske namn, og skjønar at det er meint å vere djupt, men det blir nesten fornøyeleg, heile tida litt forvirrande med alt han er innom, og dermed blir eg ikkje rørt av det som skal vere ei tragisk skjebne. Språket er nærmast eit vern. Alt er kult, flyter godt og skapar ein distanse. Har lyst å vite kva han føler inni seg. Lettare å hive inn på med sobril og alkohol og la det flyte. Det endar såklart ikkje godt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
1 bokelsker følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket