HVA ER HÅPET?

Hvå er håpet som du smykker
med all verdens vakre ord -
hvis du ikke med din gjerning
også viser at du tror?

Hva er all din frihetslengsel
om du aldri tør slå til?
Hva er skjønne, fromme ønsker
mot den harde trass: Jeg vil!

Hva er marsjen gjennom gata
under røde faners prakt -
om du ikke alt i morgen
bak ditt krav kan sette makt?

Hva er håpet? Hva er drømmen?
Hva er lengslen mot vårt mål
om hver vilje ikke spennes
som en klinges blanke stål...

(Arne Paasche Aasen)

DEN STILLE GATEN

Jeg gikk en stille gate,
en vakker aveny,
der selv et splintret vesen
kan samle seg på ny.

Helt uten lysreklamer
og fri for buss og bil,
en fredet plett i byen
- et uforstyrret smil.

Det var den stille gaten
der hver har nok med sitt.
Jeg gikk og hørte lyden
av mine egne skritt.

Jeg gikk. Og spurte ingen
hvor gaten førte hen.
Jeg snudde der den sluttet
og gikk den om igen.

JEG SØKTE SORGEN

Jeg søkte sorgen -
den var lett å finne.
Jeg stengte døren
og den ble her inne.

Jeg ville vite
hva mitt hjerte fryktet,
jeg ville favne
det jeg alltid fryktet.

Jeg møtte sorgen
uten frykt og smerte,
jeg lot den drikke
av mitt eget hjerte.

Og jeg fikk kjenne
- så jeg selv ble svimmel -
at også sorgen
har sin stjerne-himmel.

Arne Paasche Aasen

... Morderne finnes bak fronten.
Du kan ikke se hvem de er.
De har ikke grå uniformer
og går ikke rundt med gevær.

De finnes i City og Wall Street,
de finnes på børs og i bank.
Der trives de bedre enn ute
i likenes råtne stank.