Mor fortalte oss at vi ville komme til himmelen når vi døde, og der var det gater av gull. Det syntes vi var fint, men det var noe vi var mer interessert i. Hva slags mat ville vi få ?. Der trengte vi ikke mat, sa mor, vi kunne bare se på Gud, så ble vi mette. Det syntes vi var rart. Heller enn gater av gull ville vi ha mat.

Vi trodde ikke lenger at det var en engel som kom med barna, og vi trodde ikke på storken. Den hadde vi aldri sett, enda det stadig kom nye barn og vi fulgte godt med. Men jordmora kom ofte, og henne kjente vi der hun kom med den vesle slitte håndveska. Var det hun som hadde med seg ungene? Vi syntes veska var for liten til det, og vi hørte aldri ungeskrik når jordmora gikk forbi. De større guttene gav oss etterhvert forklaringen, men det hørtes rart, og det tok oss litt tid før vi godtok forklaringen de gav.

Før Rolf (min lillebror) kom til, fortalte mor at en engel skulle komme med et nytt barn. Jeg husker jeg var litt opptatt av hvordan engelen skulle komme inn. Jeg hadde vondt for å tro at han skulle ringe på og komme gjennom døra, og lurte på om han kanskje kom gjennom taket. I sin bok "Einar Gerhardsen, som en bror ser ham", skriver Rolf: "Min mor kunne fortelle mer. Fødselen meldte seg en gang utpå formiddagen. Far var på arbeid og Einar var alene hjemme. Plutselig sier mor: "Herrejesus, nå kommer`n". Den femårige Einar handlet raskt. Han løp over gangen til nabokona med følgende nyhetsmelding: "Du må komme inn til mamma, for nå kommer Jesus! ".