En opprivende, tragisk, men like fullt rørende del to av trilogien til Linna. Der første halvdel av boken går sakte og dreier seg mye omkring politiske forhold, lokalt og nasjonalt, tar dette seg kraftig opp i resten av fortellingen, og engasjerer i hvert fall denne leseren til det fulle. Noe av det mest medrivende jeg har lest på lenge.
Rammen rundt fortellingen er løsrivelsen fra Russland i 1917/18 og den påfølgende finske borgerkrigen. Linna gir leseren et innblikk i finske samfunnsforhold på begynnelsen av 1900-tallet og man skjønner enda mer hvilken lidelseshistorie finnene har sammenlignet med de øvrige nordiske landene. De sosiale motsetningene, voldsomhetene, forbitrelse og hat, og forsoning. Hele tiden med fokus på de individene som står oppi det og vevd inn i hverdagslivet til embedsmenn, bønder, husmenn og dagarbeidere.
Linnas språk er ikke avansert, men er malerisk og har dybde i all sin enkelhet. De fleste hovedpersonene er bygdas folk, og deres tanker, ytringer og handlinger setter premissene for språket. Ypperlig utført. Gleder meg til tredje og siste del, som var den som gav ham Nordisk råds litteraturpris.

Lista er laget i forbindelse med utstilling i biblioteket