Under høststjernen

av Knut Hamsun (forfatter) og Arne Thomas Olsen (oppleser).

Lydbokforlaget 1993 Kassett

Gjennomsnittlig terningkast: 4.71 (24 terningkast.)

117 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Etter et avgjørende møte med en tidligere arbeidskamerat, prøver Knut Pedersen å finne tilbake til ungdommen. Hamsun skildrer hans opphold på forskjellige gårder, hans arbeide og forelskelser.

Bokdetaljer

Forlag Lydbokforlaget

Utgivelsesår 1993

Format Kassett

ISBN13 9788242102089

EAN 9788242102089

Serie Vandrertrilogien (1)

Språk Bokmål

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

4 13 5 0 2 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Emne

Nyeste post av

Eirik Røkkum om Under høststjernen (Knut Hamsun) : Johan Borgen skal ved en anledning ha sagt …

3
0

Eirik Røkkum
26 Apr 13:07

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Tonje Sivertsen siterer Under høststjernen av Knut Hamsun

11:28, 11. august 2015 Ingen har det som favoritt.

Mange Aar er gaat siden jeg var i slik Fred, kanskje tyve eller tredive Aar, kanske i et tidligere Liv. Men engnang før, tænker jeg, maa jeg vel ha smakt denne Fred eftersom jeg gaar her og nynner og er henrykt og bryr meg om hver Sten og hvert Straa og disse synes at bry sig om mig igjen. Vi er kjendte.

(Sitert fra Under Høststjærnen i: Samlede Værker Bind 8, Gyldendal : Oslo, 1943)

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Alexander Næss Skjønberg siterer Under høststjærnen av Knut Hamsun

15:33, 5. oktober 2013 Ingen har det som favoritt.

Og det begynner å ringe klokker for mine ører, jeg haster ut på veien, åpner brevet og leser: Skriv ikke til meg -. Uten navn, uten sted, men så klart og deilig. Det første ord var understreket. Jeg vet ikke hvorledes jeg kom hjem. Jeg husker at jeg satt på en stabbesten og leste brevet og stakk det i lommen hvorpå jeg gikk til en ny stabbesten og gjorde det samme. Skriv ikke. Men kunne jeg da komme og kanskje få tale med henne. Dette lille vakre papir og de hastige, fine bokstaver! Hennes hender hadde holdt i dette brev, og det hadde ligget under hennes øyne, hun hadde åndet imot det. Og det var en tankestrek tilslutt, den kunne bety en verden.