Årets Pulitzer-vinner er en svært fascinerende sak. Noen steder står den omtalt som en spion-roman, men den beskrivelsen yter den ikke rettferdighet. Det er en roman om splittelse, lengsel og smerte, og det er en roman som er skremmende aktuell på tross av at den har Vietnam-krigen som ytre ramme.

Den navnløse hovedpersonen er halvt fransk, halvt vietnamesisk, født i nord, oppvokst i sør og skolert i USA. Faren var fransk prest og moren fra en fattig landsby. "She was a poor person, I was her poor child, and no one asks poor people if they want war." Med unntak av to veldig nære venner sliter han med å bli akseptert av sine landsmenn. Disse to vennene ender for øvrig opp på hver sin side av krigen mellom nord og sør.

Handlingen starter for alvor ved Saigons fall i 1975, og vår identitetsøkende helt flykter og etablerer seg som kommunistisk muldvarp i USA. Jeg kan ikke huske å ha lest eller sett noe som helst fra Vietnam-krigen fra en slik synsvinkel. Hovedpersonen filosoferer ofte med amerikanernes manglende oppgjør med den katastrofale krigen, og irriterer seg over at omtalen ble overlatt til Hollywood: "This was the first war where the losers would write history instead of the victors, courtesy of the most efficient propaganda machine ever created (with all due respect to Joseph Goebbels and the Nazis, who never achieved global domination."

Han snakker flytende engelsk og har kamelon-egenskaper nok til å gli enkelt inn i det amerikanske hverdagslivet. Samtidig som han setter pris på mye med livet i Vesten kommer det stadig vekk bitende bemerkninger om USA og det noe opphøyde selvbildet de har over dammen: "Now a guarantee of happiness - that's a great deal. But a guarantee to be allowed to pursue the jackpot of happiness? Merely an opportunity to buy a lottery ticket. Someone would surely win millions, but millions would surely pay for it." Med den pågående farsen av en amerikansk valgkamp i bakhodet er kanskje denne beskrivelsen også treffende: "Americans on the average do not trust intellectuals, but they are cowed by power and stunned by celebrity." En bedre forklaring på Donald Trumps framgang har jeg ikke lest.

Den andre supermakten i den kalde krigen får forresten også gjennomgå: "Vodka was one of the three things the Soviet Union made that were suitable for export, not counting political exiles; the other to were weapons and novels."

Dette høres muligens ut som en dødsens alvorlig roman, men de store dosene nattesvart humor hjelper på. Språkføringen er også, som samtlige begeistrede anmeldere har påpekt, aldeles nydelig.

I den siste delen av boken vender han tilbake til hjemlandet som en del av et USA-finansiert lite kuppforsøk. Det ender i blodbad og selv om han er kommunistisk agent blir han fengslet og torturert av et regime som er bekymret for om han har blitt for amerikanisert. Der får han god tid og anledning til å fundere:

"What do those who struggle against power do when they seize power? What does the revolutinary do when the revolution triumphs? Why do those who call for independence and freedom take away the independence and freedom of others?"

Imponerende.

Pulitzerprisen for skjønnlitteratur er en amerikansk prestisjetung litteraturpris og er en av Pulitzerprisenes kategorier som er blitt delt ut siden 1918 for framstående romaner ...