Denne boka består av to parallelle historier. Den ene er lagt til vår tid og følger en britisk diplomat, Edward, som akkurat har blitt sluppet fri etter å ha blitt holdt som gissel i Afghanistan i 11 år. Når han kommer hjem, og sliter med å tilpasse seg hverdagslivet, er hans (norske !) kone død, og datteren har blitt voksen.

Er grep Farndale bruker som jeg liker veldig godt er at han bytter "hovedperson" innimellom slik at vi ser historien gjennom øynene til Edward, så vel som datteren, en journalist som prøver å skaffe seg et eksklusivt intervju , og bestekameraten til Edward som fortsatt arbeider i utenriksdepartementet. Jeg synes det var veldig spennende, og uvanlig, å få historien presentert fra så ulike synsvinkler.

Den andre historien er om Charles og Anselm som i 1939 blir arrestert for homofili. Anselm som er tysk blir sendt tilbake til Tyskland og havner i en arbeidsleir. Også i denne delen av historien skifter perspektivet mellom de ulike personene. Vi følger Anselm i arbeidsleiren, og Charles gjennom krigen fra evakueringen av Dunkirk, som krigskunster og til invasjonen av Frankrike i 1944. Ethvert knyttes historien til Edward sammen med den til Anselm og Charles.

Spesielt morsomt for oss nordmenn er beskrivelsene av den norske kona til den ene av hovedpersonene.

There are traces of Norway in her intonation and lack of pauses (s. 96).

She is preparing a meal for when he gets back: her mother's version of bidos, a traditional Norwegian stew (s. 101).

She prepares the starter nest, another Norwegian dish - gravat laks and kaviar, salmon cured and smoked cod roe cream (s.104)

Denne boka tar opp både dagsaktuelle problemstillinger som terrorisme og gisseltaking, mer tidløse spørsmål. Nigel Farndale skriver også veldig godt, og har fått gode kritikker, så jeg vil ikke nøle med å anbefale denne boken og hans tidligere bok The Blasphemer.