Etter ei rekke bøker som foregår i en ikke-spesifisert nåtid/supernær framtid, vender Gibson tilbake til framtida i The Peripheral. Her får du både høyteknologisk, nanoteknologidominert fjern framtid som går Sprawl-trilogien en høy gang, og en skremmende virkelighetsnær skittenrealistisk, pre-apokalyptisk utgave.

The Peripheral tar for seg både noen av Gibsons yndlingstemaer - virtual reality, telepresence, grenselandet mellom sivilsamfunn, militærvesen og etteretning, balansegangen mellom demokrati og kleptokrati, samrøret mellom myndigheter og store korporasjoner - og noen av science fiction-sjangerens evig tilbakevendende spørsmål om tidsreiser, roboter, fysisk kontra virtuell tilstedeværelse og hva det egentlig vil si å være menneske.

Selv om jeg likte Blue Ant-bøkene godt, synes jeg kanskje Gibson er aller best når han vender blikket litt lenger fram. The Peripheral er et glimrende eksempel på hvordan SF på sitt beste kan si noe viktig om hvordan det er å være menneske her og nå. Og som Gibson selv har sagt:

"The future is already here — it's just not very evenly distributed".

Velkommen tilbake til framtida!