Jeg leser dette som en spenningsbok. Egentlig er det vel Agnes Ravatn på amerikansk. Gawandi forholder seg til endringsprosjekter i større skala, som å sikre best mulig praksis i operasjonssalen, eller bedre folkehelsen i Pakistans verste slumområder. Atul Gawande er forbilledlig som endringsagent. Hvem kan vi lære av, spør han seg selv, når vi skal gjøre den best mulige jobben, hver gang? Hvordan gjør de det på byggeplassen, i restauranten og på flyet? Hva var det som gikk galt etter at Katarina knuste New Orleans? Han har en jordnær og praktisk tilnærming som jeg skulle ønske flere hadde. Gawande skiller mellom enkle, kompliserte og komplekse oppgaver. Han eksemplifiserer disse hhv som å bake en kake etter oppskrift, sende en rakett til månen og oppdra et barn. Han er heller ikke en mann som sitter alene og tenker ut de beste løsningene. Han går ut i verden og spør, observerer, lærer og bringer innsikten videre. Veldig glad for denne boka, som handler mer om innstilling til jobben enn om sjekklister som sådan. Ikke ferdig ennå da.