Boka likner til dels på en vanlig banal dameroman. Men siden den er utstyrt med en humoristisk, ironisk undertone, har den også andre kvaliteter.
ADVARSEL TIL LESERE AV DENNE OMTALEN: Har du ikke lest denne boka før, bør du kanskje ikke lese det som følger. Her røpes nemlig omtrent alt. Dette er først og fremst skrevet for de som allerede kjenner boka, men som trenger en liten oppfriskning. Har du like skrantende hukommelse som jeg, kan du kanskje til og med ha nytte av det som følger
Boka består av tre uavhengige historier. Den første handler om Anne-Beate, utdannet interiørarkitekt, en kvinne ganske innskrenket og bornert i sine tanker og holdninger. Ikke desto mindre har Anne-Beate et høyt selvbilde og vet å kommer seg fram i tilværelsen. Hun er gift med Magnus, deleier i et større advokatfirma. Nå har hun havnet i en rettstvist der motparten er hennes tidligere bestevenninne. De to har drevet en mindre interiørforretning sammen. Den gikk konkurs Anne-Beate er overbevist om at dette ene og alene skyldes venninnens udugelighet. Hun mener venninnen skylder henne et større pengebeløp og har stevnet henne for retten. Men før de kommer så langt, får Anne-Beate et brev i posten Det er undertegnet ”en som vil deg vel” og forteller at hennes mann har et kjærlighetsforhold til en kvinne ved navn Ellen Marie Salfar. Anne-Beate setter i gang undersøkelser som viser at Ellen Marie er advokat i mannens firma. Hun skygger mannen sin og oppdager at det han oppgir når han tar en søndagstur ikke stemmer. I stedtet møter han Ellen Marie på en kafé og måten de hilser på hverandre på levner ingen tvil om at innholdet i det anonyme brevet er sant. Ellen Marie på sin side er også gift. Mannen hennes heter Einar. Anne Beates neste trekk er å sende et anonymt brev Einar Selfar, identisk med det hun selv fikk. Dagen brevet må ha kommet fram fortoner seg som uvanlig for de to advokatene. Magnus kommer for en gangs skyld for sent hjem og forteller at noe uventet har skjedd på kontoret. Etter dette forandrer Magnus seg. Hjemme forklarer han det med vanskelige saker å kontoret. For å binde Magnus ekstra til seg forteller Anne Berit ham at hun er blitt gravid. Så får hun et brev fra advokaten hun har engasjert i erstatningssaken. Han krever et høyt honorar fra henne. Anne Berit har selv ikke penger til å betale dette og hun kvier seg for å be Magnus om hjelp. Anne Berit oppdager videre at Magnus har elskovsmøte med Ellen Marie Salfar på hotell og at han betaler mye for disse korte hotelloppholdene. Hun skriver et kjærlighetsbrev til mannen sin. Der ber hun om penger til å betale advokathonoraret. Samtidig ymter hun om sitt kjennskap til Magnus og Ellen Maries hotellbesøk. Dette brevet gjør Magnus syk. Han gir kona de pengene hun ber om, men blir i flere dager værende i senga uten å gå på jobb. Til Anne Beates gledelige overraskelse får hun en telefon fra advokaten sin. Han beklager en stor feil Kravet inneholdt en null for mye, og Anne Beate vil umiddelbart få tilbakebetalt det overskytende. Anne Beate sier ikke noe til mannen sin om dette , men beholder bare pengene selv. Så bestemmer hun seg for å invitere til fest. Alle Magnus’ kolleger med ektefeller blir invitert. Hun gleder seg til å se hva slags mann Einar Salfar er. Her blir hun positivt overrasket. Mens Ellen Marie selv framstår som ganske ordinær, viser Einar seg å være en mann mer av Anne Beates kaliber. De blir sittende ved siden av hverandre og ser ut til å ha mye å snakke om. Her slutter fortellingen om Anne Beate, men leserne kan kanskje tenke seg hvordan det kommer til å gå i framtiden.
I neste fortelling er en annen advokat, Lotte Høier, hovedperson. Hun arbeider med familierett. Ofte har Lotte sympati for sine mannlige klienter når de i retten blir overkjørt av sine kravstore ex-koner. Gjennom sønnen til en slik klienten får hun innpass i ishockey-miljøet på stedet På en fest som arrangeres i ishallen, treffer hun legen Bjørn. De to blir sterkt tiltrukket av hverandre og selv om begge har forhold på hver sin kant ( Bjørn ergift og har tre barn,mens Lotte står foran et snarlig bryllup med sin Olaf), føler de straks mer fellesskap med hverandres tanker og holdninger enn med sin partners. Lotte og Bjørn møtes ofte i tiden som følger, men alltid i full hemmelighet. Lotte engasjerer seg sterkt i en skilsmissesak dermoren i en familie plutselig reiser langt vekk fra mannen og får med seg de to barna.At retten gir kona hele omsorgsretten for barna, opplever hun like urettferdig som den lidende mannlige klienten hennes. Både Lotte og Bjørn synes forholdene i den norske velferdsstaten. Som både som kjedelige og urettferdige på bakgrunn av nøder ellers i verden. Med en ukes mellomrom forsvinner både Lotte og Bjørn fra sine hjem. Hver for seg sitter partnerne tilbake og skjønner ingenting. Det tar også sin tid før politiet blir i stand til å se de to forsvinningene i forbindelse med hverandre. Årene går uten livstegn fra de to.
Den tredje fortellingen virker noe absurd. Den handler om noen kunstnere og om politikk. Her er det en jeg-person, en kvinne, som oversetter av teknisk litteratur fra ungarsk tik norsk. Er i gruppe med et par avdankede kulturarbeidere. Disse vil starte et parti som kan velte den sittende regjeringen. Man står nå foran et valg, og det skal være politikerdebatt på TV. nnDen kvinnelige oversetteren er en ganske usikker og unnselig person. Nå har hun fått i oppgave å representere partiet. På forhånd har hun skrevet et manus, og hun har fått beskjed om at noe annet enn dette må hun ikke si. Da turen kommer til henne, har hun glemt alt, og hun oppfatter heller ikke programlederens spørsmål. Det eneste som kommer ut av munnen hennes er ordene ”eldre, helse, utdanning, statsbudsjett”. Hun forlater TV-studioet med følelsen av at dette var den totale fiaskoen. Men merkelig nok reagerer journalistene annerledes. Neste dag står det i avisene at hennes bidrag ”var et stunt, et kunstnerisk uttrykk for folkets avmakt”.
Det er artig å lese disse tre historiene fra det moderne Norge. Som alt annet Hjort har skrevet, har de bl.a. et snev av humor. Men hva forfatteren egentlig har villet si med disse fortelingene og disse kvinnene kan virke noe uklart.