Omtale fra forlaget
«Historien om min egen barndom er en komplisert setning som jeg alltid prøver å fullføre, skrive ferdig og legge bak meg.».
På landsbygda i England i etterkrigstiden vokser Hilary Mantel opp som «en liten, blek pike etter Blackpool-feberen, men med hodet fullt av ridderdikt og selvsikkerheten som kommer av dyp innsikt i rytteri og sverdkunst» - overbevist om at alt hun måtte ønske, er mulig å oppnå. I stedet blir hun som nittenåring rammet av en konstant smerte som fører til mange år med feildiagnoser, destruktive medisiner og patroniserende psykiatri, og som ender med en operasjon som ikke løser problemene, men som derimot gjør at hun aldri kan få barn. Omgitt av smerte og tristhet bestemmer hun seg for å «skrive seg levende» - den ene romanen etter den andre...
Skygger av liv du kunne ha levd er gir oss bakteppet for et enestående forfatterskap som varte i 35 år, fra debutromanen Every Day is Mother's Day i 1985 til utgivelsen av Speilet og lyset i 2020 - før forfatteren døde bare 70 år gammel høsten 2022. Memoaren Skygger av liv du kunne ha levd er også en unik og viktig førstehåndsberetning om det å leve med kvinnesykdommen endometriose, en sykdom som antas å forekomme hos en av ti kvinner.
Kåret av New York Times som en av de 50 beste memoarene de siste 50 år.
Forlag Forlaget Press
Utgivelsesår 2023
Format Innbundet
ISBN13 9788232805464
EAN 9788232805464
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Hilary Mantel
Språk Bokmål
Sider 222
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg elsket Mantels trilogi fra tudorenes England, så forventingene mine var nok i høyeste laget da jeg plukket med meg hennes selvbiografi fra biblioteket. Hun har uten tvil levd et strevsomt liv med mye sykdom som ble dårlig behandlet/feildiagnostisert. Men, den fenger ikke. Det er kjedelig. Jeg har nok lest for mange gode biografier som har grepet meg mye mer enn denne gjør. Det er synd, men det viser at ikke alle gode forfattere har evnen til å skrive like godt om seg selv og hendelser tett på deres eget liv.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet er slik jeg har vært gift - jeg må ta fart for å si det - to ganger: To ganger med samme mann. Jeg har alltid tenkt at sånt var som en film folk vil være med i, eller noe hårblekede lottomillionærer pleide å gjøre; sprø folk, skakkjørte av for mye flaks. Jeg tenkte at det var noe folk med heftig temperament gjorde, ikke noe forstandige eller standhaftige drev med. Men kanskje, hvis man er forstandig og standhaftig over evne, er det det eneste fornuftige å gjøre: Stadig gifte seg med den samme, om og om igjen, så mange ganger man trenger for at det skal vare.
Della førte meg til leveravdelingen, der tretti år eldre mennesker enn meg sto i kø. De ventet riktignok på ultralyd, men det var en egen kø, kun for dem. De var gule, oppblåste mennesker som liknet hverandre, som så ut til å være medlemmer av samme familie. Ingen av dem snakket til meg. De bare sto og så. Krumbøyd, som meg. De hadde lagt buken over underarmene, holdt sin egen tunge vom oppe - som når debutanter løfter slepet for å smette ut av Buckingham Palace etter å ha blitt presentert for sosieteten.
En katolikks liv leves helt og holdent i skyggen av en lykkelig død - som om livet skulle utspilles i et sølvinnrammet, spettet speil, eldgammelt og smigrende.
Det var vanlig å kalle endometrose «karrierekvinnens lidelse»; underforstått som, der ser du, kyniske kjerring, hva du har igjen for å sette hekkingen på vent og dine ambisjoner først.
De ufødtes land er full av kryssende veier som ikke ble valgt, stier vi vendte ryggen til. I en snedig tilstand av halv tilblivelse lusker de rundt i de tapte sjansers skyggeland.