Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Asbjørn Bryhn var sjef for overvåkningen, bygget og skapte apparatet og ledet det i 20 år. I denne boka følger forfatteren Bryhns karriere gjennom krigens dramatikk og konflikter i Oslo, Stockholm og London. Han viser hvordan tankegang og mentalitet utviklet seg under okkupasjonen og inn i freden. I sitt portrett av Bryhn gir han her en fremstilling av "Det hemmelige Norge", og de mennesker som preget dette miljøet. Boka kaster nytt lys over flere viktige hendelser under den kalde krigen: Var Bryhn en lojal og pliktoppfyllende embetsmann, eller en fanatisk kommunistjeger? Illustrert.
Omtale fra forlaget
Asbjørn Bryhn var sjef for overvåkningen, bygget og skapte apparatet og ledet det i 20 år. I denne boka følger forfatteren Bryhns karriere gjennom krigens dramatikk og konflikter i Oslo, Stockholm og London. Han viser hvordan tankegang og mentalitet utviklet seg under okkupasjonen og inn i freden. I sitt portrett av Bryhn gir han her en fremstilling av "Det hemmelige Norge", og de mennesker som preget dette miljøet. Boka kaster nytt lys over flere viktige hendelser under den kalde krigen: Var Bryhn en lojal og pliktoppfyllende embetsmann, eller en fanatisk kommunistjeger? Illustrert.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 1992
Format Innbundet
ISBN13 9788202129309
EAN 9788202129309
Omtalt tid 1945-1999
Omtalt sted Norge
Omtalt person Asbjørn Bryhn
Språk Bokmål
Sider 358
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet lå ikke til Asbjørn Bryhns natur å tie. Da han en av de første dagene fikk melding om at to hirdmenn kjørte rundt i en bil med falske skilter og delte ut nazistiske propaganda-aviser, visste han straks hva han skal gjøre: De skulle arresteres. Det hjalp ikke at Quisling hadde kunngjort seg selv som statsminister og at hirden trodde den hadde frie fullmakter. Norsk lov gjaldt, og norsk veitrafikklov sa at det var forbudt å kjøre rundt med en bil med falske skilter.
Var det slik han resonnerte? Som jurist til fingerspissene. Tenkte han ikke på tyskernes reaksjon, på at det var dumt å stikke hodet fram for en slik bagatell?
Det lå ikke til Bryhns vane å tenke i de baner. Lov var lov, og ingen selvbestaltet hird skulle komme her og tro at den kunne ta loven i egne hender. Hirdmennene ble arrestert, og så fikk følgene komme.
De kom dagen etter. En brysk telefon fra Sturmbannführer Opitz, sjef for det tyske sikkerhetspolitiet, med beskjed om øyeblikkelig å innfinne seg på hans kontor på Victoria Terrasse til en forklaring. Men Bryhn nektet. Han hadde for mye å gjøre til å avse tid til det nå. Pang på med røret.
Men Sturmbannführer Opitz ga seg ikke så lett. Bryhn ble på nytt kalt inn på teppet, og denne gang tok han ikke sjansen på å la være. På kontoret til Opitz fikk han beskjed om at arrestasjonen av hirdmedlemmene var en uvennlig handling mot det nye styret og at han derfor kom til å bli avskjediget i løpet av et halvt år. “Jeg svaret at jeg gikk ut fra at Tyskland var en rettsstat og at de ville ha reagert på samme måte om noen kjørte rundt med falske skilter,” sa han senere. Episoden endte med at hirdmennene ble sluppet fri. Bryhn ble degradert og overført til ordensavdelingen.
6 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket