Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Siamesisk: Romanen kan betegnes som et dystert kammerspill. En gammel mann sitter i en gyngestol på badet i sitt barndomshjem og tygger tyggegummi. Han er blind, og blir pleiet av sin kone. Selvbeherskelse: Romanen handler om Andreas Feldt, en middelaldrende mann, som etter et skjebnesvangert møte med sin datter har en blind flekk i hukommelsen. Han har kanskje noe i livet sitt han ikke vil eller er i stand til å huske. Sauermugg 2007: Romanen er skrevet som en frittflytende tankestrøm der fortid, nåtid og ville spekulasjoner blandes sammen i en energisk og uforutsigbar tekst. Tankesprangende er mange og drastiske. Intense refleksjoner avløses av smertelige barndomsminner. Scener fra et ekteskap veksler mellom det opprivende og det absurd komiske, fortalt med hat i det ene øyeblikket, med fortvilelse og selvbebreidelse i det neste. Denne utgaven inneholder ca 20 sider ekstra-materiale.
Omtale fra forlaget
Romanene som her er samlet, er enkeltstående verker. Samtidig danner de en helhet og blir gjerne omtalt som en trilogi. Det er tre gripende fortellinger om mennesker i eksistensiell nød, preget av stor språklig kraft, intense beskrivelser av maktens og kjærlighetens mekanismer og en god dose beksvart humor.
Da Sauermugg kom ut i Niklas Darkes svenske oversettelse i 2007, var det i en utvidet director's cut-versjon, med tittelen Sauermugg Redux. Den foreliggende norske utgaven er forskjellig både fra denne og originalromanen fra 1999 og inneholder ca. 20 sider ekstra-materiale.
Skandinavisk presse om S-trilogien:
Giftspottande hatprosa. Stig Sæterbakken gör upp med våra föreställningar om godhet.
Anna Hallberg, Dagens Nyheter
Med ondskan som skydd skildrar norske Stig Sæterbakken ett lidande av monumentala dimensioner.
Cecilia Nelson, Göteborgs-posten
Et stilistisk suverænt requiem.
Lars Bonnevie, Weekendavisen
... et raffineret stykke sprogkunst med dumpe underklange og litterære mindelser fra den lange moderne tradition af mennesker uden egenskaber.
Torben Brostrøm, Information
Glitrande romankunst.
Steinar Skåden, GD
Stig Sæterbakken fortjener ganske enkelt dette ene: å bli lest.
Leif Høghaug, Stavanger Aftenblad
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2007
Format Heftet
ISBN13 9788202279523
EAN 9788202279523
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 526
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg er ingen tenker, men jeg tenker hele tiden, det er det eneste jeg ikke klarer å la være. Det tar aldri slutt.
Herregud, det er jo dét litteratur handler om. Gleden og befrielsen over å bli konfrontert med en usensurert utgave av andre menneskers indre liv, selv om den konfrontasjonen kan være ubehagelig. I møte med de store bøkene, samme hvor dystre og negative de er, opplever man en euforisk glede over å lese dem. Det er litteraturens store mysterium, nemlig at det kan skape så mye glede å fordype seg i så mye elendighet. (En uttalelse han kom med i Aftenposten på søndag. Veldig treffende synes jeg.)
Ingenting blir borte, det bare hoper seg opp. Selv jeg, som ikke ser en dritt, sitter her med hodet fullt av tåpelige bilder...
Skallen er et sted for ettertanke, men også for en hel rekke plager. Det er en mørk hule full av ord, det rene helvete. Resten er det så som så med, jeg er som Diogenes som levde i en tønne, denne kroppen er min tønne, den er passe lang og passe romslig, den har funnet en behagelig stilling å sitte i, der sitter den. Det er såvidt det er liv i den, det er det jeg trenger for å komme meg igjennom dagene. Litt hjertebank, litt åndedrett, det er i mer som skal til. . .
Noen ganger får jeg følelsen av at hjernen også har en hjerne... Det kan umulig være jeg alene som gir meg selv alle disse beskjedene, disse tåpelige oppdragene, disse idiotiske inntrykk og fornemmelser, det kan ikke stamme fra meg alt sammen, hvordan kunne det? hva har de med meg å gjøre, disse evindelige grubleriene? hvem er det jeg tror jeg er?