Saiko
av Linn T. Sunne (forfatter).
Samlaget 2016 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Ella kjeder seg på skulen, men gleder seg til festen på Svartstein på laurdag. Steinar, som dei kallar Saiko, skal kjøre Ella, Olivia og Noor til festen. Ting går ikkje som planlagt, og snart er Ella rota inn i noko ho ikkje kunne ane konsekvensane av.
Bokdetaljer
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9788252193329
EAN 9788252193329
Språk Nynorsk
Sider 110
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 13 2 1 0 0
Mari Nordø Lommelun
Hege GjerdbakkenSitater fra dette verket
Marita Loe siterer Saiko av Linn T. Sunne (side 100)
13:11, 27. juni 2012 Ingen har det som favoritt.
Livet er ein annan plass, ein stad er det noko som ventar på meg.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
66 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Skal pløye gjennom for moro - for så å konkludere...
Konklusjonen er lang, men jeg skal fatte meg i korthet.
En mørk vinterkveld, da jeg lå med nesetippen såvidt over dynekanten, fikk jeg denne åpenbaringen (ny for meg ihvertfall). Jeg leser mye på trass (f.eks. Twilight) bare for å vite hva alt dreier seg om - og for jobbens skyld "sjøsakt", siden jeg hele tiden skal finne den riktige boka til den riktige personen OG fortsette og fortsette med det arbeidet.
Men heia norske forfattere. Min erfaring med disse internasjonale storsuksessene som Stråleglans og Da jeg lot deg gå - er at dem er pinlige detaljerte. Leseren er totalt undervudert og alt beskrives - fargen på sofaen, følelsen i mellomgulvet, hvor mange drag hovedpersonen tar av sigaretten osv. Helt ærlig: jeg lesten dem ikke ferdig. Jeg har for mange formeninger om blant annet Noël, og jeg velger å ikke bruke mer spalteplass på alle ytringene mine. Kanskje har det noe med alderen min å gjøre? De er tross alt skrevet for et aldeles yngre publikum enn meg.
De norske derimot, har det motsatte problemet. Her er det mange hemmeligheter og skjult mystikk mellom linjene. Disse har virkelig tolkningspotensiale aka norskoppgave på ungdomsskolen - typiske "nåtidens ungdomstema" som trakkasering, MMS, pass deg for den store stygge ulven, for godt til å være sant osv. Men klarer den egentlige målgruppen å catch alle disse lagene? Ser de moralen i visa? Og hvorfor skal alt være så forbanna alvorlig og trist? Hm, jeg undres.
Oppsummering: liker klart Glaser Munch og Sunne sine bøker - men jeg er tross alt toogtredve og klart ferdig med hjertesmerte-epoken min...
Andre utgaver
-
1.
-
2.
