Omtale fra forlaget
Rich Boy er en usminket og ofte sjokkerende ærlig «feel bad-roman» med hyppige innslag av befriende humor. Beretningen spenner over hele 1900-tallet og skildrer tre generasjoners kvinneliv – mormor Gully, mamma Marianne og datter Annika. De lever alle i den destruktive skyggen av sine «rich boys», menn som selv i det moderne Sverige er eneveldige forvaltere av nøklene til økonomisk, sosial og emosjonell velstand. I korte, omsvøpsløse kapitler og presise, usentimentale setninger skildrer Caroline Ringskog Ferrada-Noli kvinnenes hjelpeløse avhengighet av sine menns lunefulle, upålitelige og iblant voldelige anerkjennelse. Og hun setter ord på det vonde, indre mørket som kvinnene forskanser seg i for å overleve, samt traumene de uvegerlig gir i arv til sine døtre – fattigdom, psykiske lidelser, spiseforstyrrelser, selvmordstanker, misbruk og underlegenhetsfølelser. Ferrada-Noli har med Rich boy skrevet en roman som bretter ut sider ved det svenske (og norske?) samfunnet som den tradisjonelle feminismen sjelden har fanget opp og tematisert. Og hun gjør det med stor finfølelse, psykologisk skarpsinn, skjønnhet og vilje til å utforske det aller ubehageligste: Mødre som svikter sine barn fordi de er ute av stand til å se lenger enn til sin egen håpløshet. Mottakelsen var overveldende da boken utkom i Sverige, der den nå har solgt nesten 30 000 eksemplarer.
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2020
Format Lydfil
ISBN13 9788202692025
EAN 9788202692025
Omtalt tid 1900-tallet
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketHva gjorde det at Marianne ikke hadde noen venner. Litt gjorde det. Men den typen følelser tilhørte de ordløse, uformulerte. Den typen følelser satt i halsen og i brystet, i mørket. Marianne lot dem bare være til de gikk over.
For barn vil alltid være hos mammaen sin. Uansett hvem mammaen er. Eller hos pappaen sin. Uansett hvem pappaen er
Annika hadde det alltid bra når hun ikke tenkte på hvordan hun hadde det.
Sånn er det med undertrykkelse. Etter en stund når man har blitt pisset på og man til slutt ikke er verdt noe, kommer man på den vidunderlige tanken at man ikke har noe å tape, så man kan like gjerne tape. Man slutter å være redd, for man har ingenting å beskytte
Han smilte til henne som om han virkelig elsket henne, full av varme, uten ironien som ellers var den tredje parten i forholdet deres
27 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket