Omtale fra forlaget
Disse fem ungdomstekstene ble første gang utgitt i Alger i 1937. Camus var 25 år gammel, han hadde skrevet en god stund allerede og i tillegg drevet teater ? men det var med denne utgivelsen han for første gang bekreftet den kommende forfattergjerning.
Historiene forteller fra oppveksten i Alger og fra reiser til Tsjekkoslovakia, Italia og Balearene, og behandler erfaring av fortvilelse og lykke som to sider av samme sak, nemlig det å leve.
I det kjente forordet til nyutgivelsen i 1958 omtaler Camus disse tekstene som selve grunnlaget for hele det kommende forfatterskapet. «Jeg vet at kilden ligger i Retten og vrangen, i den verden av fattigdom og lys der jeg levde så lenge?»
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788274882751
EAN 9788274882751
Genre Klassisk litteratur
Omtalt sted Italia Algerie Tsjekkoslovakia Balearene
Omtalt person Albert Camus
Språk Bokmål
Sider 130
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketJeg kom til Praha kokken seks om kvelden. Jeg satte bagasjen i oppbevaringen med det samme. Nå hadde jeg to timer til å finne et hotell, og jeg følte meg fylt av en merkelig frihet, for de to koffertene hang ikke lenger tungt i armene. Jeg forlot stasjonen, spaserte langs parkene og befant meg plutselig midt ute på Wenceslas-plassen, kokende av folk på denne tiden av døgnet. Rundt meg, en million vesener som hadde levd helt til da, og ingenting av deres eksistens hadde nådd meg. De levde. Jeg var tusenvis av kilometer fra mitt eget land. Jeg forsto ikke språket deres. Alle gikk fort. Og alle rev seg løs fra meg i det samme de gikk forbi. Jeg mistet fotfestet.
Akkurat som det har tatt meg lang tid å forstå den hengivenheten og kjærligheten jeg føler for den verden av fattigdom som var min barndom, er det først nå jeg skimter den lærdommen landet jeg ble født i har gitt meg.
"Selvfølgelig hadde jeg ikke forandret meg, jeg var bare ikke alene lenger. I Praha kveltes jeg mellom veggene. Her sto jeg foran verden og befolket universet med former som liknet meg selv."
"Ensomhet samler dem som samfunnet adskiller. Men når vi vet dette, hvordan kan vi da få oss til å smigre dette selskapet, strebe etter disse ubetydelige privilegiene."