"Mens han hørte gledesskrikene som steg opp til ham fra havnen, husket Rieux at denne glede alltid er truet. For han var klar over at denne menneskemassen ikke visste det en kunne lese i bøkene, at pestens basille verken dør eller forsvinner, at den i årevis kan ligge urørlig i møbler og klær, at den venter tålmodig i soveværelsene, kjellerne, koffertene, lommetørklene og gammelt papir, og at den dagen kanskje ville komme da pesten, til ulykke og til advarsel for menneskene, igjen vekket sine rotter og sendte dem ut for å dø i en lykkelig by”

Det onde som forekommer i verden,skyldes nesten alltid uvitenhet,og den gode viljen kan forårsake nesten like mange ulykker,som ondskapen,hvis den ikke er bestemt av kunnskaper.

Når en har vært med i en krig, vet en til slutt nesten ikke hva et enkelt lik er. Og da et dødt menneske ikke betyr noe uten en har sett det, blir hundre millioner lik i historien ingen virkelighet for tanken.