Bokelskere.no

Jeg leste den første gang tidlig i 20-årene, da jeg var fascinert av eksistensialismen og hadde en leseraptus på både skjønnlitteratur og filosofien til Camus, Sartre og de Beauvoir.

Denne gangen ble den lest som en del av lesesirkelen her inne.

Det er ikke tvil om at Pesten er velskrevet og gir interessante perspektiver, enten den leses som en allegori eller som et filosofisk "statement". Fortellergrepet er interessant og det er mange interessante observasjoner gjennom romanen. Men problemet for meg er at boken mangler nerve, og som leser kjenner du ikke smerten, utmattetheten og håpløsheten som preger karakterene og handlingen. Leseren kommer ikke inn under huden på byen, situasjonen eller karakterene, og dermed blir romanen mer interessant som et litt langt filosofisk essay.