Parterapi

kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid

av Anne Kyong Sook Øfsti (forfatter).

Universitetsforlaget 2021 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (1 terningkast.)

7 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Denne boka fra 2010 er skrevet for å utfordre alle som arbeider med par eller utdanner seg til familieterapeuter, til å reflektere over parterapi og kjærlighetens vilkår i vår tid. Det å forske på hva parterapeuter tenker om kjærlighet, intimitet og seksualitet har forandret forfatterens syn på hva parterapi kan være, hvilken rolle terapeuten spiller og hvilken kunnskap vi trenger for å gripe den kompleksiteten som kjærlighet reflekterer i vår tid. Terapeuters kjærlighetsbilder må være dynamiske og ha bruksverdi når erfaringer bryter med fiksjonen. Hva tenker terapeuter om feil forelskelse, utroskap, kjedsomhet og pliktsex? Hva sier terapeuter til par når de krangler om husarbeid, barnepass og svigerfamilie? Hva har terapeuter lært om kjærlighet, og hvor har de lært det? Hvordan møter terapeuten utsagn som «Forholdet vårt er dårlig, men logistikken er bra»? Hvordan bruker vi språket til å nærme oss idealer som sprekker? Hvordan er vi terapeuter med på å åpne og lukke handlingsrom, og med hvilke konsekvenser for de impliserte? spør Anne Øfsti i sin fine, lille bok Parterapi. Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Her leter hun etter alternative kjærlighetsbilder, i skjønnlitteratur, film, fagbøker og gjennom egen praksis som terapeut. Hun peker på at kjernefamilien endrer seg og at den har vært omstridt og kritisert; men likevel nesten ikke fra familieterapeutisk hold. Gjennom konkrete eksempler ønsker Øfsti å åpne for å dra det marginaliserte og usagte fram i lyset. (Fra omtale i Dagbladet Magasinet ved Unn Conradi Andersen.) Det er lenge siden jeg har lest en så kort og på mange måter lettlest bok, som samtidig inviterer til (selv)refleksjoner - og dermed slett ikke er en lettlest tekst. Øfstis penn er særegen, språket hennes er tydelig presist og samtidig preget av morsomme språkblomster. Hun krydrer sine teoripresentasjoner med små anekdoter og fortellinger som jeg som terapeut, og menneske, umiddelbart kan kjenne igjen og identifisere meg med ... (Fra omtale i Fokus på familien ved Ella Kopperud) Dette er en bok som berører, utfordrer og inspirerer, jeg anbefaler den til alle som er interesserte i og jobber med par som strever i sitt kjærlighetsliv. Ikke minst vil jeg anbefale den til de som er interesserte i å utfordre seg selv og lære mer om sin egen påvirkning som terapeut i terapeutiske relasjoner. Jeg får lyst til å lese mer av Anne Øfsti ... (Ottar Ness i Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Bokdetaljer

Forlag Universitetsforlaget

Utgivelsesår 2021

Format E-bok

ISBN13 9788215054407

EAN 9788215054407

Språk Bokmål

Sider 143

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 1 0 0 0 0

Bokomtaler

Anne Kyong Sook Øfsti om Parterapi av Anne Kyong Sook Øfsti:

06:37, 8. november 2013

Anne Kyong Sook Øfsti | Parterapi Kjærlighet, intimitet og samliv i en brytningstid. Universitetsforlaget, 2010. 143 sider

I denne boken utfordrer terapeuten og forskeren Anne Øfsti parterapeuter til å reflektere over sine egne tatt-for-gitt-holdninger, språkhandlinger, verdier og metodiske tilnærminger når de samtaler med par som strever med samlivet.
Øfsti viser på en modig måte hvilken rolle terapeuter spiller, og hvilken kunnskap terapeuter trenger å forholde seg til for å gripe den kompleksiteten som kjærlighet representerer i menneskers liv i dag
Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens doktorgradsprosjekt. Hun forsket på parterapeuters tanker om kjærlighet, intimitet og seksualitet. Boka tar opp temaer som den språklige vendingen i terapi, kunnskap om kjærlighet, tidsbilder, parterapeutiske temaer og situasjoner, når tvilen gnager i praksis, parterapi som profesjon i dag og om å styrke de marginale stemmene. Kapitlene er lettleste, skrevet med et tydelig, nyansert og motiverende språk. Forfatterens nærhet til praksisfeltet vises godt gjennom hennes bruk av levende og gode eksempler som gjør tankene veldig lett omsettelige til praksis.
Øfsti viser på en modig måte hvilken rolle terapeuter spiller, og hvilken kunnskap terapeuter trenger å forholde seg til for å gripe den kompleksiteten som kjærlighet representerer i menneskers liv i dag. Spesielt interessant synes jeg det er å følge forfatterens samfunnsengasjement som en rød tråd gjennom boken. På en nyansert og enkel måte klarer hun å tilby en terapeutisk praksis som inkluderer både mikroperspektiv (ansikt til ansikt; relasjonen mellom terapeut og klient) og makroperspektiv (sosiokulturelt), som hun har kalt den språklige vendingen i parterapi. Øfsti viser hvordan språket både konstruerer og konstituerer virkelighetsoppfatninger, og hvordan dette fører til at noen diskurser får mer gyldighet enn andre.
Det er veldig interessant og inspirerende å se hvordan forfatteren benytter den Foucault-inspirerte forskningen til sosiologen Nikolas Rose, om hvordan psykologien har utviklet seg til å bli det indre rammeverket som en hel kultur bruker til å lete etter forklaringer på hvordan mennesker sliter i sine relasjoner, og hvordan dette har blitt en dominerende diskurs. Inspirert av Rose utfordrer forfatteren oss til å lete i en mer utvidet kulturell forståelsesramme når vi skal utvikle våre metoder for å snakke med par om deres problemer. Aller viktigst er det at boken bidrar til etiske refleksjoner om hvordan terapeuter bruker både sin posisjon og sitt språk til å påvirke pars liv: «Oppfatninger og meninger om kjærlighet former terapeuters og klienters tanke og handling i terapi, for de er samfunnets idealer om hvordan det er riktig å leve, føle og elske» (s. 23).
Dette er en bok som berører, utfordrer og inspirerer, jeg anbefaler den til alle som er interesserte i og jobber med par som strever i sitt kjærlighetsliv. Ikke minst vil jeg anbefale den til de som er interesserte i å utfordre seg selv og lære mer om sin egen påvirkning som terapeut i terapeutiske relasjoner. Jeg får lyst til å lese mer av Anne Øfsti, så jeg håper hun kommer med en oppfølger om ikke lenge.
Anmeldt av Ottar Ness, Høgskolen i Buskerud og Familievernkontoret i Sør-Trøndelag

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Anne Kyong Sook Øfsti siterer Parterapi av Anne Kyong Sook Øfsti (side 117)

07:38, 24. november 2013 Ingen har det som favoritt.

”Jeg har noe å skjule, men det jeg har å skjule, tåler ikke dagens lys. Ikke fordi det jeg skjuler er så stygt, men fordi lyset er så grelt.”

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Anne Kyong Sook Øfsti siterer Parterapi av Anne Kyong Sook Øfsti

06:42, 8. november 2013 Ingen har det som favoritt.

"I vår tid har vi rester og nye varianter av den romantiske kjærligheten, samtidig som vi har en hel verden av erfaringer og praksiser som bryter med den romantiske kjærligheten. Det kan bli ensomt. Mellom de ulike diskursene finnes erfaringene; i kulturens bruddflater ligger praksisene. Kanskje trenger vi terapeuter som leter etter praksisene i mellomrommene, slik at mennesker som strever hardt, kan få hvile litt."

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Anne Kyong Sook Øfsti siterer Parterapi av Anne Kyong Sook Øfsti

08:12, 25. november 2013 Ingen har det som favoritt.

Vi som terapeuter kan, om vi orker, slippe marginale stemmer til, for å skrive mennesker inn i et fellesskap. De marginale stemmene er ikke ekstreme. De legger seg tett opp til det normale, for å bli akseptert, og anerkjent. Som en lillesøster som vil bli hørt. Eller en gråtone som vil bli sett.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Anne Kyong Sook Øfsti siterer Parterapi av Anne Kyong Sook Øfsti

06:39, 30. november 2013 Ingen har det som favoritt.

Språklig rusk om uklare følelser kan virke slipende på vår tenkning. Men når det
ikke lenger er et rusk, når det glir inn i språket som en selvfølge, har det ikke
lenger en skjerpende virkning. Stillhet er aktiv lytting. Man stilner seg selv for å
høre en lyd som er langt unna. En lyd som er vanskelig å få tak i. I en stemme
som er knapt hørbar. Hvem skal være denne hørselen? Hvem skal være den hørsel
som er trent og villig til å lytte til det mangetydige, flerstemte individet. Som
ikke lukker fortellingen til en tynn strek, med begynnelse og slutt, til en renskåret
handling, til en vilje uten skygger.