Har lest mye om psykologi og kommunikasjon, men veldig lite om gruppepsykologi, så dette var en bok med et vell av ny informasjon. Jeg opplevde boken som veldig spennende og at den forklarer en masse fenomener som er lette og observere, men vanskelig å forklare.

Har tidligere lest bøker med denne vinkelen - alle bøkene av Henrik Fexeus - mens der hans bøker på mange måter handler om å eksekvere, uten noen utdypning av teorien bak, er dette en bok som forklarer fenomenene. Det som er direkte skremmende i boken er slutten hvor han viser at disse "snarveiene" som han beskriver - som i realiteten er mye av det samme som i Daniel Kahneman sin bok "Tenke fort og langsomt" - blir nødt til å bli den tankestrategien som mesteparten av personene i vårt globale samfunnen må ha. I realiteten sier Cialdini at vi (menneskene) kommer til å bli som dyr, fordi samfunnet og kulturen kommer til å være større enn vi som enkeltmennsker har kapasitet til å forstå - på samme måten som dyr. En katt kan "skjønne" gravitasjonens konsekvenser basert på instinkt og erfaring, men den kan ikke skjønne teorien bak og hvordan det vil være på andre planeter, uten erfaringen. Vi vil miste vår evne til å se konsekvensene av hva vi gjør.

Kahneman sin bok er (etter mitt skjønn) individrettet, det vil si at han legger mye vekt på hvordan jeg og du som enkeltpersoner ikke skal la oss "lure" av våre egne tankefeil. Og mange av "feilene" som Kahneman beskriver går på tall, statistikk etc. De feilene som Cialdini beskriver er "sosiale" feil, måten vi bruker samfunnet rundt oss til å gjøre avgjørelser.

Det som skremmer meg er at jeg synes jeg kan observere dette hos mange (også meg selv) hvordan vi ikke greier å ta inn over oss informasjonsmengden og derfor må gjøre "lettvindte" avgjørelser som å stole på autoriteter. For min egen del tenker jeg på krigen i Syria som et perfekt eksempel - jeg har store problemer med å skjønne hva som skjer, hvem som er "snille", hvem som er "slemme", hva er bakgrunnshistorien. Leser også Beevor sin bok om andre verdenskrig nå og jeg tenker på det intervjuet jeg leste med ham hvor han sa noe slik som (fra min hukommelse): "Jeg er en historiker av den gamle skolen, det som kommer nå er en ny type historikere. De kommer til å ha helt andre hjelpemidler, forutsetninger og hindre for å skjønne og forstå historie".