På sporet av den tapte tid. Bd. 5
veien til Guermantes 1
av Marcel Proust (forfatter).
Gyldendal 1985 Innbundet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Omtale fra forlaget
På sporet av den tapte tid, fører sin forteller fra barndommens verden i første bind gjennom selskaps- og kjærlighetslivets irrganger frem til beslutningen i siste bind om å bryte med verden for å skrive om den.
Bokdetaljer
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 1985
Format Innbundet
ISBN13 9788205154209
EAN 9788205154209
Serier Proust. På sporet av den tapte tid 1-12 (5) På sporet av den tapte tid
Genre Klassisk litteratur
Språk Bokmål
Sider 353
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
2 0 0 0 0 0Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Berty siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 5 av Marcel Proust (side 333)
16:36, 25. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Men min tante ville ikke høre på det øret - hun nærmer seg forøvrig en alder da man ikke hører på noen ører.
Berty siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 5 av Marcel Proust (side 43)
20:41, 1. mai 2012 Ingen har det som favoritt.
Av og til stanset han, ærverdig, prustende og mosegrodd, og tilskuerene ville ikke kunne si hvorvidt han led, sov, svømte, var i ferd med å gyte eller bare pustet.
Berty siterer På sporet av den tapte tid. Bd. 5 av Marcel Proust (side 322)
18:26, 20. mai 2012* Ingen har det som favoritt.
Det var som om bevisstheten om hans veldige rikdom, fordelt i alle hans lemmer som om den var blitt smeltet om til en eneste stor menneskelig gullbarre, ga en enestående tyngde til denne mannen som var verdt så mange penger. Da jeg sa adjø til ham, reiste han seg høflig fra stolen, og jeg fornemmet denne ubevegelige og kompakte massen på tredve millioner som en gammel fransk oppdragelse satte i bevegelse og hevet, og som så holdt seg oppreist foran meg. Det var som om jeg så denne statuen av Olympens Jupiter som Fidias skal ha laget i rent gull.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
