Nytt rotfeste

av Anne Karin Elstad

Boksamling

Last opp et omslagsbilde
Se omslagsbilder (0)

Nytt rotfeste

av Anne Karin Elstad (forfatter).

Aschehoug 1979 Heftet

Gjennomsnittlig terningkast: 4.83 (102 terningkast.)

475 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Magret, Olines "lausunge" er blitt voksen, og vi følger henne videre i forholdet til sønnen Mons, til mannen Erik og til arbeidet. Året er blitt 1834. Som så mange andre flytter Magret og Erik fra bygda for å prøve å livberge seg andre steder. De har kjøpt seg en gård på Møre-kysten, og det er deres felles slit og innsats her, deres kår som innflyttere og ikke minst deres ekteskapelige samliv denne romanen handler om. Her er følelser, dramatikk, sorg og glede. Boka er tredje bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene er: Folket på Innhaug, Magret og Veiene møtes.

Bokdetaljer

Forlag Aschehoug

Utgivelsesår 1979

Format Heftet

ISBN13 9788203100031

EAN 9788203100031

Serie Innhaugfolket (3)

Genre Historisk litteratur

Omtalt tid 1800-tallet

Språk Bokmål

Sider 209

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

20 49 30 2 1 0

Bokomtaler

Tor-Arne Jensen om Nytt rotfeste av Anne Karin Elstad:

22:10, 15. oktober 2025

Den tredje boken i sagaen om Folket på Innhaug, når ikke opp til de to første, men fortellerstemmen til Elstad er drivende god. Denne boken slår an med mørkere toner enn de første, samtidig er hele boken en historie om lengsel - Magrets lengsel etter både kjærlighet, men og stabilitet. Samtidig kan man forstå Erik, som både blir bitter og sær, han har mye på sine skuldre, og reagerer på manns vis. Magret blir for sterk for ham, og uten at hun kanskje ser det, gjør hun ham til mindre mann, både i familien og i bygdas øyne. Hun tar verdigheten fra sin mann. Samtidig klarer ikke Erik å holde det han lovet når han ektet Magret: Å være far for Mons både i navnet og i gavnet. Det jeg har vanskelig å svelge og forstå i denne boken, er staheten til Magret, med å sende gutten bort - i så mange år. Når boken slutter har hun ikke sett sin sønn på hele fire år. Ville man ha klart det, selv om man opplevde uenighet i et ekteskap. Det er i allefall slike spørsmål denne boken stiller. Folket på Innhaug-serien er fantastisk. LES <3

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Rosa99 om Nytt rotfeste av Anne Karin Elstad:

23:07, 7. mars 2012*

spoiler.

Bygde-Norge på midten av 1800-tallet

I den andre boka om Folket på Innhaug - "Magret" - fikk vi høre at Magret rotet seg litt bort i ungdomstiden. Hun hadde halvveis lovet seg til Erik Ås, men mens han var borte for å tjene seg opp penger til et fremtidig hjem for ham og henne, nøt hun å flørte med stedets unge menn på dansetilstelningene. En av jentene hun vokste opp med, skal gifte seg med Eriks tvillingbror Jørn, og hun og Magret har hatt et anstrengt forhold gjennom hele oppveksten. Er det noen som har yndet å minne Magret om at hun er lausunge, så er det nettopp denne jenta. Magret ønsker hevn, og rammer henne der det er sårest; nemlig ved å stjele kjæresten fra henne. Uheldigvis får dette følger, for Magret blir gravid, og Jørn kan ikke gifte seg med henne. Moren hans vil nemlig ta sin død av at han avlyser bryllupet med denne andre ... Dessuten liker hun ikke Innhaug-folket.

Erik blir etter hvert klar over at Magret er gravid og at det er tvillingbroren hans som er far til barnet. På tross av en enorm skuffelse over at broren har tatt det Erik mente rettelig var hans, og at Magret ikke ventet på ham mens han var av gårde for å tjene opp penger, ønsker han å få den kvinnen han elsker. Magret har så langt i livet kun elsket en mann, og det er Johan, spillemannen i bygda. Men å gifte seg med en plass-gutt, det kan hun ikke. Hun er uansett veldig sikker på at hun og Erik kommer til å få et godt liv sammen, og har ikke særlig tvil i seg da hun svarer ja til hans frieri. Han er jo så snill og mild ...

Da Erik har klart å skrape sammen så pass mye penger at han kan kjøpe en gård på Mørekysten, drar han og Magret av gårde til sitt nye hjem. Mons er født og nærmer seg året. Det er med store forventninger de ankommer det som skal bli deres nye hjem. Og her åpner denne tredje boka om Folket på Innhaug - "Nytt rotfeste". Vi befinner oss i midten av 1830-årene. Men på tross av lykken over å skulle få sitt eget hjem, skal livet ikke bli enkelt for den lille familien.

I første rekke viser det seg at det har oppstått noen ugreie forhold mht. kjøpet av gården, idet de kan se langt etter å få skjøte så lenge hele oppgjøret ikke har funnet sted. Med tiden viser det seg dessuten at Erik har store problemer med å klare å elske Mons. Magret lider også sine kvaler fordi de har løyet om hvem som er far til barnet. Ekteskapet mellom de to blir etter hvert vanskelig når Magret opplever hvor hard Erik er mot sønnen. Sønnen higer etter Eriks kjærlighet, men møter bare avvisning og beinharde krav. Det hele vanskeliggjøres ytterligere når det heller ikke kommer flere barn ... Til slutt ser hun ingen annen råd enn å sende Mons hjem til sin mor på Innhaug.

"Nytt rotfeste" handler i hovedsak om Magret og Eriks ekteskapsproblemer og det slitet de opplever når de skal få gården til å gi en høvelig avkastning. Tiden fra midten av 1830-årene og frem til midten av 1800-tallet er preget av en del uår, hvor det er problematisk å få nok mat gjennom vintrene. Poteter har alltid vært redningen når det lir ut på våren, men når hele landsdelen i år etter år mister potetavlingen grunnet tørr-råte, sier det seg selv at livet blir hardt for dem. Ekteskapsproblemene de strir med gjør dem harde og bitre overfor hverandre, og Magret skjønner ikke hvordan hun skal klare å holde ut. Redningen blir i første omgang en samtale med presten, som er totalt annerledes alle de dommedagsprofetene hun tidligere har hørt på søndag etter søndag i kirka så langt i livet. For denne presten er mer menneske enn prest, synes Magret. Hennes løsning på problemene er ellers å jobbe hardere og hardere. Og så spørs det om hun og Erik klarer å overvinne problemene dem i mellom etter hvert ...

Om de to foregående bøkene i serien om Folket på Innhaug var såre, så var ikke denne boka noe mindre sår. Mitt hjerte blødde for Magret og lille Mons, som i år etter år skulle betale prisen for et skjebnesvangert uhell som Erik bare ikke kunne glemme. Hver gang noe gikk ham i mot, holdt han dette opp mot Magrit. Og all frustrasjonen tok han for øvrig ut på barnet. Anne Karin Elstad skriver godt synes jeg, og dette er kanskje den boka jeg så langt har likt best. Hun beskriver så godt hvordan det må ha vært å være fullstendig låst i en situasjon uten noen veier ut, hvor man ganske enkelt ble ved sin lest. Det fantes ikke andre alternativer. Til syvende og sist handlet det dessuten om å overleve. Jeg er helt hektet på denne serien og er allerede godt i gang med den siste boka i serien - "Veiene møtes". Her blir det nok en gang terningkast fem!

Denne teksten røper noe fra handlingen i en bok. Klikk for å vise teksten.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Åsmund Stray Nordberg om Nytt rotfeste av Anne Karin Elstad:

10:52, 25. november 2016

Mer langtekkelig enn de 2 første bøkene i serien om Innhaugsfolket.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Eva om Nytt rotfeste av Anne Karin Elstad:

17:11, 12. august 2018

Den tredje boken om Innhaug-folket følger Olines datter Magret som flytter til en Møre-bygd med mann og barn og det vanskelige livet både for å få gården på fote og i ekteskapet. Boken er kanskje litt mer ujevn enn de første, men den er like solid håndtverk og det er litt trist å skulle ta fatt på siste bok.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket