Litt usikker på hvor jeg skal kategorisere denne. Det er utvilsomt faglittereatur innenfor blant annet pedagogikken. I alle fall urettferdig å sette det under psykologi, da boken sterkt sier at non verbale lærevansker har en nevrologisk side.

Non Verbale lærevansker var ikke helt det jeg trodde før jeg leste boken. I grove trekk kan man si at språket er velutviklet over det normale, mens andre funksjoner som det å reagere på visuelt eller taktilt stimuli er mindre utviklet. Matematikk trekkes frem som et hovedområde for problemer. En ting som jeg opplever som spesielt interessant er at de sier at non verbale lærevansker er "motsetningen" til autisme. Både de med non verbale lærevansker og de med autisme har et normalt IQ-spekter så vidt jeg forstår. Dette innebærer at de er normalfordelt på IQ på samme måten som alle andre, men kompetanseprofilen deres er motsatt.

Det at personer med non-verbale lærevansker scorer så høyt på enkelte områder vil nok skape forvirring hos andre. Jeg synes dette sitatet fra boken eksemplifiserer dette veldig bra:
"As many parants do, I thought my child was excptional. By the time Zac was six he was reading at a twelfth-grade level. His vocabulary was better than mine, and he had an amazing memory. I was convinced he was a little genius However, there were aspects of Zac´s development that weren´t up to the level of his verbal skills: for example he frequently fell out of chairs and had diffculty writing But if you had suggested to me that my goden child had a neurological dysfunction; I would have thought you were crazy"