Nelson Settlement
av Vilhelm Moberg (forfatter), Leiv Frodesen (oversetter) og Sverre Hansen (oppleser).
Cappelen Damm 2017 Lydfil
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Millioner av hektar ubrukt, fruktbar jord og ufelt skog venter på innvandrerne omkring midten av 1800-tallet i Nord-Amerika. Kristian, Karl Oskar, barna og sambygdingene legger ut på nok en strabasiøs ferd, med tog og skip innover landet til Minnesota. Den første vinteren blir hard for nybyggerne. Men her bringer slitet snart fremgang og bedre kår, i motsetning til slik det var i Sverige. Litt hjelper det på hjemlengselen at de skiftet navn på det nye hjemstedet: Ki-Chi-Saga skal hete Duvemåla, som gården de reiste fra. Og Kristina kan igjen lure seg til å gjøre det hun liker så godt: å svinge i husken. Vilhelm Mobergs store verk om utvandrerne ruver i Nordens litteratur. Inderligere og rikere på innlevelse har oppbruddet og livskampen aldri vært skildret.
Bokdetaljer
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2017
Format Lydfil
ISBN13 9788202494308
EAN 9788202494308
Serie Utvandrerne-serien (8)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1850-1899
Språk Bokmål
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 18 13 0 0 0Bokomtaler
Siste boka om utvandrarane frå Ljuder i Sverige, og lagnaden deira i det nye landet. Og der kom den. Konflikten med indianarane som har blitt trengt bort frå jaktmarkane sine, og fått stendig dårlegare vilkår for levesettet sitt. Og det blei blodig og fælt. Rystande skildringar av morbide detaljar i indianarane sin framferd. Så lyt ein hugse på at skildringane er sett frå nybyggarane sin ståstad, ein får i mindre grad greie på detaljane i dei kvite sin framferd mot indianarane.
Etter kvart som bokserien skrid fram får dei øvrige i reisefølget mindre og mindre merksemd, no er det nesten berre Karl Oskar og Kristina det handlar om. Kristina har hatt varierende helse, og no er det slutt, etter nær 20 års ekteskap og 12 år i Amerika. Einsemda til Karl Oskar etterpå blir glimrande skildra, han nærmast isolerer seg frå dei andre i bygda. I tillegg blir ungeflokken vaksne, nokre giftar seg og reiser bort, og dei som blir att har funne seg ikkje-svenske ektemakar. Det blir ein heil bøling med barnebarn etter kvart, og Karl Oskar reflekterer litt over dette med at han har tatt med seg slekta ut av Sverige.
Eg må trekke litt stilpoeng for eit par forhold undervegs; det blir for mykje repetisjon av same poenget. Dette har vært tilfellet i enkelte av dei andre bøkene også, men dette var kanskje den boka der det var tydelegast. I tillegg er enkelte av dei triste scenene litt for tilgjort melodramatiske. Moberg berre dyngar på med grine-effektar, men det får då vere grenser, tenkte eg undervegs.
Likevel må eg seie at det har vært ein særs triveleg bokserie å følge. Symboltungt nok så har eg lest dei frå vår til vinter dette året, og etter 1940 sider i lag så er det ikkje til å unngå at ein blir ganske glad i hovudpersonane. Takk for følget, Karl Oskar og Kristina, og tusen takk til Vilhelm Moberg for å ha skapt denne bokserien.
Hyggelig gjenlesning av disse utvandrerbøkene fra Sverige til Amerika fra 1850-årene og deres liv med slit og strev med å skaffe seg nytt fotfeste i et nytt fedreland. Har lest bøkene tidligere på 70-tallet og husker TV-serien godt (skulle gjerne ønske TV-serien i reprise).
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
guiritana siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 215)
10:56, 21. november 2010 1 har det som favoritt.
Mennesket beveget seg ikke like ledig i dag som i går. Å ligge under jorden eller å kreke over den - hva var å foretrekke?
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 39)
22:34, 10. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Finnes det noe herligere enn å våkne en morgen og være fullstendig utsovet ?
Eivind Vaksvik siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 192)
22:50, 12. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Dagen blir lang for den som har endt sitt dagsverk.
guiritana siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 219)
11:02, 21. november 2010 1 har det som favoritt.
Det var hans hender som hadde forvaltet dette jordstykket, og når han tenkte på alle de avlinger som ville bli høstet der når han selv var borte, bela han ganske godt tilfreds. Men noen ære fulgte det ikke med å bryte ny jord og pløye opp åker. Æren var for dem som brukte sverd, gevær og kanoner, ikke for den som handterte øks og plog, det fredelige arbeids remedier.
Jostein Røyset siterer Siste brev hjem av Vilhelm Moberg (side 139)
21:02, 27. desember 2016 Ingen har det som favoritt.
Om Kong Carl XV var det skrevet at intet hovmot hindret ham fra å tre over terskelen selv i den fattigste hytte. Han som bodde i høyt hvelvede gemakker i Sverige, holdt seg ikke for god til å bøye hodet og besøke dem som bodde under lave takbjelker. Han avlet til og med barn med de vakreste av folkets unge døtre; av et gavmildt hjerte delte han sitt kongelige blod med dem.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
144 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Då mor mi skulle flytte over i eit mindre husvære, fekk ho brått ikkje plass til så mange av bøkene sine lenger. Snill som ho er så lot ho etterkomarane forsyne seg med det dei hadde lyst på. Sjølv om vi var fleire som ville ha så var det likevel eit rikhaldig skattkammer å plukke frå.
Dette er det eg sanka med meg.
Takk, kjære mor.
Bøker av Vilhelm Moberg
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
