Når hundene kommer er en bok jeg har hatt lyst å lese en god stund. Jeg har hørt mye bra om den fra andre lesere, og den fikk den svenske utmerkelsen Augustpriset i 2015. I boken møter vi Esther og Isak i en altoppslukende og ikke spesielt sunn kjærlighetshistorie. Vi møter også broren til Isak, Anton, som den samme sommeren de to forelsker seg er tilstede da det oppstår alvorlig hatkriminalitet ved stranden der ungdommene på det svenske tettstedet pleier å henge. Vi følger både oppbyggingen og ettervirkningene av sistnevnte hendelse gjennom boken. Dette er en uhyggelig bok som blant annet handler om den første virkelige relasjonen utenfor familien og barndommen, nynazistiske strømninger i ungdomsmiljø, og om å ikke passe inn og ulike konsekvenser av det. Boken begynner ikke på et spesielt mørkt sted, men blir bare mørkere og ender som et slag i magen. Dette er definitivt en ungdomsbok som bør leses også av voksne, og det minner meg på at jeg må finne ut mer om hva som rører seg i svensk ungdomslitteratur og ikke minst lese Jessica Schiefauer sin nyeste bok på norsk, Guttene.

Først publisert her.

Hva skjer med menneskene i en liten bygd i møte med hatkriminalitet?
En sommer møtes Isak og Ester, og de forsvinner inn i et altomslukende kjærlighetsforhold. Samtidig finner Isaks bror, Anton, etterlengtet tilhørighet hos en gjeng med tvilsomme verdier.
Så skjer det grusomme, og det snur opp-ned på livet til Anton, til Isak, til Ester og familiene deres.

Dette er en lettlest, men intens bok som utforsker menneskets følelsesmessige ytterpunkter. Den er inspirert av noe som skjedde nær hjembygda til den svenske forfatteren Jessica Schiefauer, og selv om den klassifiseres som ungdomsbok, kan den nok fenge mange voksne lesere.

Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?