Omtale fra forlaget
"Moren. Historien om Wenche Behring Breivik" handler om moren til terroristen og massemorderen Anders Behring Breivik. Sent på kvelden 22. juli 2011 hentet politiet henne ut av leiligheten hennes på Hoff i Oslo. Sønnen hadde tilstått å stå bak bomben i regjeringskvartalet og skytingen på Utøya samme dag. I løpet av noen minutter var livet hennes snudd på hodet. Hun var for alltid forbundet med den største terrorhandlingen på norsk jord i fredstid. Og hun var helt alene. Svært lite er kjent om Wenche Behring Breivik og hennes og familiens bakgrunn, og om hvordan hun opplevde tiden etter 22. juli 2011. Hun ga ingen intervjuer til media. Journalist og forfatter Marit Christensen ble kjent med henne på senvinteren 2012, da Wenche Behring Breivik ba henne om hjelp til å sette ord på sin livshistorie. De to kvinnene er begge født like etter krigen og tilhører samme generasjon, men deres liv ble likevel helt forskjellige. I denne boka forteller Marit Christensen historien til kvinnen hun ble kjent med - og om sine møter med en mor i sjokk, sorg og sinne etter sønnens grufulle gjerninger. Wenche Behring Breiviks opprinnelige ønske om å få hjelp til å skrive en bok, og senere hennes ønske om å få boka ferdigstilt under andre forutsetninger, ble til en egen fortelling i det siste året av hennes liv, mens hun kjempet med uhelbredelig kreft. Den fortellingen er også en del av denne boka. "Boka «Moren» er en veldig personlig, intens og ganske varm skildring av Wenche Behring Breiviks liv. (...) Det er godt skrevet, medrivende og interessant å lese." Kjell Lars Berge, NRK "Marit Christensens bok blir halden saman av personlege erindringar om dei usynlege klasseavgrunnane på Oslos vestkant. Direkte og indirekte er «Moren» eit tidsdokument frå Norge, om forkomne draumar og forspilt liv, men inga forklaring på det som skjedde den 22. juli 2011." Edvard Hoem, Klassekampen
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203293566
EAN 9788203293566
Omtalt person Anders Behring Breivik Wenche Behring Breivik
Språk Bokmål
Sider 244
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Hvis du er interessert i å lese om Behrings seksuelle debut, oppblåst mage, urinveisinfeksjoner og unødvendig pjatt fra forfatterens eget liv, vil jeg anbefale boka. Hvis ikke: Styr unna. Jeg skjønner godt at Behring ble misfornøyd med resultatet, for i boka virker hun både naiv og rasistisk. Hun forteller om episoder hvor hun er helt sjokkert etter å ha hentet Anders i barnehagen, der han satt i et rom "med mange negerunger", og at det er viktig å omgås mennesker som er av samme "klasse" som en selv. At Behring har slike tanker etter å ha vokst opp i et barnehjem, og senere i en lutfattig familie hvor alle sammen delte seng, synes jeg er relativt kvalmt. I tillegg til dette er Christensens språk elendig, og boka er full av ufullstendige setninger. Christensen er også flink til å dele litt for mye, blant annet at hun synes at Behring brukte litt for mye rouge i kinnene, og at hun selv hadde en venninne fra barneskolen som het Marit. Boka er lite gjennomført og burde etter min mening aldri ha sett dagens lys.
Det er bare å gratulere Marit Christensen med å ha skrevet en bok om seg selv og sin egen (selvopplevde) fortreffelighet. Historien om Wenche Behring Breivik finnes også mellom disse permene, men den er usammenhengende og periodevis detaljert til det meningsløse. Dette er ikke offentlig skittentøysvask, det er en beskrivelse av et virkelig menneske sin bremsespor i underbuksene som er til vask. Det er bare ubehagelig. Samfunnet har kanskje behov for historien til familien som ble rammet da deres sønn, bror og slektning gjorde seg selv til etterkrigstidens verste drapsmann - men denne historien burde ikke blitt publisert.
Noen bøker vet jeg hvordan jeg kommer til å reagere på allerede før jeg leser dem. Dette er en slik bok - en bok som jeg leser av den enkle grunn at jeg vil også vil mene noe om den, og da må jeg i rettferdighetens navn lese den først.
Den oppfylte alle mine forventninger: uvesentlig, pjatt, dårlig fyllmasse, forfatterens forsøk på å skrive seg selv inn i historien... nei, nei, nei - terningkast 1 fra meg er like uvanlig som terningkast 6 - men gratulerer til Marit Christensen, terningkast 1 her altså!
En bok som ikke skulle vært utgitt.
Marit Christensen løste dette på en god måte under ganske spesielle forhold, etter min mening, og jeg er ikke enig i kritikken som skrives om forfatteren. Ja det var en del utropstegn i teksten, men det fungerte egentlig greit for å få frem et poeng. Jeg synes også at hun argumenterte bra for hvorfor hun valgte å gi ut boka.
Wenche Behring Breivik møtte uforvarende sin skjebne. Og like uforvarende havnet hun i historien. Hun gjorde så godt hun kunne. Kunne ikke bedre.