Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Med utskjellinger, ironi og overdrivelser forteller forfatteren om de ni litterære prisene han mottok i løpet av sin levetid. I de fleste tilfellene er han ikke nådig mot dem som utdeler prisene og som han mener ikke aner hvem han egentlig er; samtidig trenger han pengene de medfører; og stiller derfor ambivalent opp til prisutdelingene. Disse hendelsene blir her skildret på humoristisk vis.
Omtale fra forlaget
Den østerrikske samfunnskritiske romanforfatteren og dramatikeren Thomas Bernhard (1931-1989) ble bare 57 år gammel. Likevel rakk han å gi ut et betydelig antall titler som har gjort ham til en av de tyskspråklige forfatternes absolutte mestere. Hele 18 av Thomas Bernhards bøker er oversatt til norsk; nå kommer også boken som ble utgitt posthumt - over 20 år etter hans død - nemlig Meine Preise, på norsk Mine priser, en bok der han på sedvanlig vis, med utskjellinger, bitende ironi og saftige overdrivelser, forteller om de ni litterære prisene han mottok i løpet av sin levetid. I de fleste tilfellene er han ikke nådig mot dem som utdeler prisene og som han mener ikke aner hvem han egentlig er; samtidig trenger han pengene de medfører, og stiller derfor mildt sagt ambivalent opp til prisutdelingene. Det er beskrivelser av disse hendelsene, som da han mottok Julius Campe-prisen i Hamburg, der prispengene blir brukt til innkjøp av forfatterens første bil - som snart ender som vrak i Jugoslavia - som på humoristisk manér blir skildret i Meine Preise, en bok det er minst like god grunn til å lese som hans øvrige bøker.
Forlag Bokvennen
Utgivelsesår 2010
Format Innbundet
ISBN13 9788274882133
EAN 9788274882133
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Thomas Bernhard
Språk Bokmål
Sider 130
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Til slutt døde Csokor, etter at han fire, fem uker før sin død hadde fått den Store østerrikske statsprisen for litteratur og opplyst meg (tre dager før sin død) på en trikketur fra Döbling til sentrum hvilken fordel det var for den som skulle kjøpe seg sko, ikke å kjøpe dem før klokken fire om ettermiddagen, for først ved firetiden om ettermiddagen hadde foten den konsistens som var riktig og nødvendig for et skokjøp.