Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne boken forsøker forfatteren å finne svaret på hvordan en tilsynelatende alminnelig mann fra Fredrikstad får mennesker til å prestere sitt beste når det virkelig gjelder. Han har satt seg inn i Egil Drillo Olsens univers og forsøkt å finne ut av hvordan han tenker og hva som foregår i hodet hans. Boken er basert på samtaler med Drillo, hans familie og spillere som har vært med å gjøre det hele mulig. Forfatteren har også studert laget i kamp.
Omtale fra forlaget
Det var en grå tirsdag i evigheten. "Hva tenker du på?" spurte Vårherre. "På Norge," svarte Hinmannen. "Det er synd at de som bor der ikke har vinter hele året." "Sludder," sa Vårherre, "nordmenn elsker sommeren og alt den bringer med seg av lek og sunne gleder. Fotball, for eksempel." "Ingenting ved norsk fotball kan gjøre meg glad," fnyste Hinmannen. "Det er ikke mer enn et mirakel som skal til, så fyker Norges landslag oppover listene. Og jeg har faktisk mannen som kan snu det hele. Mirakelet er underveis! Bare vent så skal du se!" "Hvem er det du tenker på?" "Drillo," sa Vårherre. "Drillo?" ropte Hinmannen vantro. "Drillo," nikket Vårherre, "han og ingen andre." I en humoristisk og fabulerende stil forsøker Ole Paus å finne svaret på hvordan en helt alminnelig mann fra plankebyen Fredrikstad får mennesker til å prestere sitt beste når det virkelig gjelder.
Forlag Kagge
Utgivelsesår 2009
Format Innbundet
ISBN13 9788248909033
EAN 9788248909033
Omtalt person Egil Drillo Olsen
Språk Bokmål
Sider 172
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketNorges fotballforbunds problemer med å akseptere Drillo hadde ikke noe med hans faglige kvalifikasjoner å gjøre. Hadde enda livet vært så enkelt. Manglende kvalikasjoner var aldri noen problem i fotballforbundet. Tilfellet Drillo var mye verre: Han passet ikke inn, det var saken, han var rett og slett ikke en man ønsket å ha gående rundt i forbundets lokaler. Drillo var kommunist, dessuten var han opprørsk og frittalende og, verst av alt, han var kunnskapsrik. Hver for seg var disse elementene ille nok, men sammenlagt utgjorde de en trusel mot hele hyggenivået i fotballforbundet, mot selve stilen og ånden som det hadde tatt mangeår å bygge opp, men som nå var i full blomst og levde i beste velgående i kjærlig nærhet til de magre sportslige resultatene.