Min arm, min tarm

av Johan Borgen (forfatter).

Gyldendal 2012 E-bok

Gjennomsnittlig terningkast: 4.00 (2 terningkast.)

28 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Omtale fra forlaget

Noen sier enhver får feie for sin egen dør eller at jeg er ikke min brors vokter. Lektor Frank G. Vegårdshei i denne barokke romanen uttrykker seg slik: "hver mann sin lever, sin arm, sin tarm". Når dette med lever er blitt borte i tittelen, skyldes det kanskje at den samme Vegårdshei meget tidlig tilstår at han er ansvarlig for at en alkoholiker fikk en flaske for meget. Men den gode lektor har mer på samvittigheten og mer på hjertet også, der han ligger på sykehus i bokens åpning og har gjennomgått en operasjon. Han var med i en bilulykke der den andre bilens fører døde mens Vegårdshei slapp med hjernerystelse. Og arvet enken. Så der er vi ved noe av sakens kjerne og kilden til lektorens strevsomme liv. Det bobler av innfall og humor i denne på mange måter tragiske romanen, om mannen som ikke ville være sin brors vokter, men likevel lever i en uavlatelig kamp med seg selv, sin ansvarsfølelse og skyldfølelse.

Bokdetaljer

Forlag Gyldendal

Utgivelsesår 2012

Format E-bok

ISBN13 9788205435223

EAN 9788205435223

Genre Klassisk litteratur

Språk Bokmål

Sider 207

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!

Bokelskeres terningkastfordeling

0 0 2 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Bjørg L. siterer Min arm, min tarm av Johan Borgen (side 30)

20:40, 5. juni 2011 Ingen har det som favoritt.

Frank er ikke så meget for banning, spolerer språket. Ikke at han er kristen eller noe i den retning, men folk økonomiserer for lite med banningen, har ingen reserver når de slår seg på tommelfingeren, ingen fantasi, bare dette evindelige faen i helvete, låter verre enn franskmennenes knappe merde. Og spanierene kan banne, du store verden, men det er ikke smukt å antyde at folks mødre er horer, et enkelt caramba blir noe helt annet, det er det musikk i, strengespill.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket