Omtale fra forlaget
Stadig flere føler at hverdagen har blitt et stort puslespill med alt for mange brikker. Vi stresser for å rekke over det vi skal, samtidig som mange kjemper med en snikende følelse av at vi går glipp av noe. Stresset, karrieremulighetene, gårsdagens avis som venter ulest på kjøkkenbenken, ansvaret for å holde oversikten, kan noen ganger oppleves som overveldende. Mange lengter etter hvile.
I "Mens du hviler" tar Tomas Sjödin hvilen i forsvar. Å hvile er å ta ansvar. Det skjer noe mens du hviler. På sitt sedvanlige vis tar han leseren med på oppdagelsesferd i eldgamle tradisjoner for å gjenoppdage noen av hvilens mange hemmeligheter, gjenerobre dem for en ny tid og å gjenvinne det vi har mistet: en hvile uten dårlig samvittighet.
Tomas Sjödin er forfatter, pastor, foredragsholder og kanskje best kjent som sommer- og vinterprater i Sveriges Radio. Han har skrevet en rekke bøker og er oversatt til flere språk.
Forlag Vårt land forlag
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788293368007
EAN 9788293368007
Språk Bokmål
Sider 205
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket"Sjødins trossats":
Du trenger ikke strekke til.
Det holder at du er til.
Alt utover det er bonus.
"... også sjelen har iblant behov for å gå i slåbrok og tøfler og slepe bena etter seg."
Veien åpner seg i hvilen.
Framfor alt rekker vi aldri å tenke på hvem vi ønsker å være. I en kultur der det er en fjær i hatten å ha mye å gjøre, der "fullbooket" er en statusmarkør og stillhet er blitt synonymt med dovenhet - i en slik kultur blir hvile snart ikke mer enn latskap. Kanskje det er derfor vi unnskylder oss, forsvarer oss mot den og kvier oss for å oppsøke den?
Når klokkene i Säve kirke ringer inn helgen presis 18.00, tar jeg av meg armbåndsuret, slår av lyden på mobiltelefonen og bruker den deretter ikke for andre enn familien og de nærmeste vennene våre. Dette av én eneste grunn -- jeg vet at jeg ellers ikke har viljestyrke til å avstå fra den. Datamaskinen må også gi tapt. Jeg ser for meg at jeg skjærer et riss mellom denne uken og den påfølgende, og et snitt mot evigheten.