Omtale fra forlaget
Det kunne være fristende å betrakte Jan Kjærstads fjerde artikkel- og essaysamling som en fjerde vegg i det rommet han har fylt med tanker om litteratur gjennom drøye tretti år. Men siden et sluttet rom rimer dårlig med Kjærstads litterære ideer - han har konsekvent villet åpne opp - burde samlingen heller kalles en fjerde dør. Også denne gangen setter Kjærstad en merkelapp på tiåret vi er inne i. Han kaller 2010-tallet for «det utvidede selvets tiår». Utfordringen nå ligger i å utforske menneskets vidde; det horisontale aspekt ved mennesket har for lenge stått i skyggen av det vertikale. Også denne samlingen bringer et knippe entusiastiske lesninger, fra Herman Melvilles "Moby-Dick" til Haruki Murakamis "1Q84". I tillegg skriver han om kunst, om kritikk, om de intellektuelles rolle i dagens Norge, og om den skjellsettende 22. juli-hendelsen. "Etter sommerens ørkesløse debatt om Richard Dawkins og nyateistene, er det forfriskende å bli kjent med Kjærstads systematiske og seriøse, men også barnlige og fabulerende Darwin som aldri så en bille han ikke fikk lyst til å studere nærmere. Kjærstad har en fin gjennomgang av litteratur han oppfatter som grunnleggende darwinistisk ..." Carl Joakim Gagnon, Morgenbladet "Med «Menneskets vidde» ikke bare utvider Jan Kjærstad forståelsen av egne romaner, men sprenger hele det litterære feltet vidåpent. Jan Kjærstad tilbyr nye, eggende perspektiver, tvinger leseren til å tenke annerledes, og briljerer som litteraturformidler. (...) Hver essaysamling bør strengt tatt betraktes som en sensasjon i norsk, litterær sammenheng, og den siste er ikke noe unntak. (...) (Jan Kjærstad har) skrevet om litteratur med en entusiasme som få - om noen - kritikere klarer å matche. Kjærstads artikler om 22. juli er også med god margin det mest innsiktsfulle jeg har lest om terrorhandlingene i Oslo og på Utøya (...)" Olav Løkken Reisop, Dagbladet "Trygg, fornuftig og klok. Som leser føler man seg alltid vel ivaretatt hos essayisten Jan Kjærstad. (...) Jan Kjærstad har også en ganske enestående evne til å la leseren ta del i erkjennelsesarbeidet sitt, godt hjulpet av hans talent for å sortere i poenger og kategorier." Sindre Hovdenakk, VG (terningkast 5) "Entusiastiske sonderinger. (...) Essayisten Jan Kjærstad framstår utvilsomt som en klassisk poeta doctus, langt mer belest og lærd enn de fleste, og som et nyttig korrektiv til sider ved norsk litterær offentlighet. (...) Kunnskapsbasert og idérikt om litteraturens og menneskets ubrukte muligheter." Steinar Sivertsen, Stavanger Aftenblad
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788203355219
EAN 9788203355219
Språk Bokmål
Sider 263
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket(...) og en forfatters bud nr. én er å krige mot klisjeene.
Er den såkalt psykologisk realistiske roman bare ønsketenkning, ren fantasi? For hvis darwinismen har rett, burde det å skrive realistisk, slik livet er, være å la slumptreffene få den rolle de faktisk har. At ting kan skje uten at det får konsekvenser. At episoder får være usammenhengende og uforløste. At man viser det uoverskuelige kaos. (...) Er altså det vi til nå har kalt realisme, egentlig romatikk?
Konsensusen rundt Min kamp 1 er et symptom på manglende kritisk vilje. Vi har gode anmeldere i Norge. Derfor er det beklemmende når kritikk høres ut som om den er skrevet så og si knelende ved en alterring; når den forlater sitt rasjonelle domene og glir over i bekjennelse og lovsang.
Vi har til nå omtalt de nye stedene vi finner på nettet, som virtuelle, eller kunstige, men det Calvino gjør i sin roman [Usynlige byer], er å vise at det virtuelle er like virkelig som alt annet vi kaller virkelig. Disse byene er ikke en annen verden, de er den samme verdenen som vi beveger oss rundt i ellers, de er en utvidelse av verden.
(...)
Til sjuende og sist medfører dette en oppvurdering av all fiksjon, inkludert Italo Calvinos Usynlige byer: En roman åpner ikke for en annen verden. En roman åpner for mer verden.
(...) Jeg har også tenkt at Min kamp er en mytologisering av hverdagslivet. Som Ulysses av James Joyce viser at leseren, i likhet med Leopold Bloom, på en helt vanlig dag gjennomlever et epos på linje med Odyssevs', viser Min kamp at leseren, på samme måte som Karl Ove, i sitt liv lever ut Faust-myten, kjemper for å nå innsikt og sannhet. Og hvis det blir krevet, er kanskje noen hver villig til å pantsette sin sjel til djevelen. Ikke minst det intense eksistensielle alvor som dirrer under hele fortellingen, må ha bidratt til å skape mange engasjerte lesere.