Det går ofte ti år før de verdiene som utvikles i Los Angeles, finner veien til landsbygda i Arkansas. Det som utvikler seg ved kysten i dag, kommer til å bli et nasjonalt sett av verdier om ti år.

Er jeg klar? tenker han. Ja, jeg er klar. Han reiser seg, går rundt kontorpulten og begynner ferden. Han tenker for seg selv: Altså, hva er det atomer først og fremst består av? Tomrom! Han går raskere. Hva er det jeg først og fremst består av? tenker han. Atomer! Han er nesten oppe i jogge-tempo nå. Hva er det veggen først og fremst består av? Atomer! Det eneste jeg behøver å gjøre, er å gli inn i tomrommene. Hele veggen er bare en illusjon. Hva er skjebne? Er det min skjebne at jeg skal bli værende i dette rommet? Ha! Nei! Deretter smeller generalmajor Stubblebine nesen hardt inn i veggen på kontoret sitt. Faen, tenker han.

For vanlige agnostikere er det ikke så enkelt å godta tanken på at våre ledere og våre fienders ledere iblant ser ut til å mene at håndteringen av store internasjonale saker bør foregå både innenfor de allment anerkjente dimensjoner og de overnaturlige.

General Stubblebine var i villrede om sine stadige mislykkede forsøk på å gå igjennom veggen. Hva galt gjorde han, siden han ikke klarte det? Kanskje han ganske enkelt hadde altfor mye i innboksen sin til at han klarte å konsentrere seg tilstrekkelig.

General Stubblebine er forbløffet over at det aldri lykkes ham å gå tvers igjennom denne veggen. Hva er det som gjør at han ikke får det til? Kanskje han rett og slett har for mye i innboksen til at han klarer å konsentrere seg godt nok til denne oppgaven? Han er ikke et øyeblikk i tvil om at evnen til å kunne gå tvers igjennom ting en dag kommer til å bli et helt vanlig verktøy i etterretningsvesenets arsenal. Og den dagen det skjer ... vel ... er det for naivt å tro at det ville markere begynnelsen på en verden uten krig? Hvem ville ha lyst til å yppe seg mot en hær som var i stand til noe sånt? I likhet med mange andre i sin samtid er general Stubblebine sterkt preget av minner fra Vietnamkrigen.
Denne evnen er noe som er mulig å oppnå, så det eneste spørsmålet er hvem som klarer det. Hvem innenfor militæret er det som allerede har peilet seg inn på denne typen ting? Hvilken avdeling i hæren er det som er trent til å utnytte sine fysiske og mentale evner til fulle?
Og så kommer han på svaret.
Spesialstyrkene!
Derfor reiser general Stubblebine sensommeren 1983 med fly ned til Fort Bragg i Nord-Carolina.