Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
I desember 2011 ble Jan E. Hansen kjørt i ambulanse til Fatebene Fratelli-hospitalet, det katolske sykehuset på Tiberøya som han utallige ganger hadde foredratt om for nordmenn på besøk i byen. Da han våknet av narkosen var det høyre benet amputert over kneet.
Han skulle aldri mer gå i Romas gater. Han hadde mistet et ben - og et levebrød. Men han hadde ikke mistet det vesentligste: språket.
Det opplevdes som et større tap da også fingrene sviktet i polynevropati sommeren 2013. Skribenten kunne ikke lenger skrive annet enn for hånd. Denne erindringsboken er derfor skrevet på den gamle måten. Med forbløffende språklig overskudd, humor og sarkasmer, men også i takknemlighet, skildres den avgrunnsdype kulturforskjellen mellom det italienske og norske helseregimet.
Etter å ha avbrutt rekonvalesensen i Norge vendte Jan E. Hansen hjem til Roma i rullestol. Julen 2015 samlet han tankene og fortalte sin historie, ansikt til ansikt med ingen andre enn seg selv, med penn på linjert papir. Det er blitt en bok om tap, men i enda større grad om vennskap og nåde, og som han selv skriver det i forordet: «Om livet, før det var for sent».
Bokdetaljer
Forlag Press
Utgivelsesår 2016
Format Innbundet
ISBN13 9788275475907
EAN 9788275475907
Genre Personlige beretninger
Omtalt person Jan Erik Hansen
Språk Bokmål
Sider 238
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
moira siterer Med ett ben på jorden av Jan E. Hansen (side 73)
15:11, 5. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Takk for at du tenker på meg. Da er vi i hverandres tanker, og der er det godt å være.
moira siterer Med ett ben på jorden av Jan E. Hansen
15:09, 5. september 2017 Ingen har det som favoritt.
Jeg lærte snart å tolke tall som dukket opp i røde og grønne farger hver gang maskinen gav fra seg mekaniske sukk og stønn. Den synes å slite mer enn jeg. Blod fra fremmede mennesker sev inn gjennom kanyler i min venstre arm,antibiotika og morfin likeså,jeg var forvandlet til del av et rørsystem,et teknisk knutepunkt for akutt barmhjertighet.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
3 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
En oversikt over leste bøker i 2020.
Andre utgaver
-
1.
