Me
av Elton John (forfatter).
Macmillan 2020 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Christened Reginald Dwight, he was a shy boy with Buddy Holly glasses who grew up in the London suburb of Pinner and dreamed of becoming a pop star. By the age of twenty-three, he was performing his first gig in America, facing an astonished audience in his bright yellow dungarees, a star-spangled T-shirt and boots with wings. Elton John had arrived and the music world would never be the same again.
His life has been full of drama, from the early rejection of his work with songwriting partner Bernie Taupin to spinning out of control as a chart-topping superstar; from half-heartedly trying to drown himself in his LA swimming pool to disco-dancing with the Queen; from friendships with John Lennon, Freddie Mercury and George Michael to setting up his AIDS Foundation. All the while, Elton was hiding a drug addiction that would grip him for over a decade.
In Me Elton also writes powerfully about getting clean and changing his life, about finding love with David Furnish and becoming a father. In a voice that is warm, humble and open, this is Elton on his music and his relationships, his passions and his mistakes. This is a story that will stay with you, by a living legend.
Bokdetaljer
Forlag Macmillan
Utgivelsesår 2020
Format Heftet
ISBN13 9781509853342
EAN 9781509853342
Omtalt tid 1945-1999 2000-2009 2010-2019
Omtalt person Elton John
Språk Engelsk
Sider 398
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 8 0 0 0 0Bokomtaler
Meg. Elton John.
Jeg skal prøve å ikke skrive et helt essay om Elton John, men lett blir det ikke.
Jeg var 9 år i 1973, og frem til da hadde mamma og pappa barre noen kassetter av Platters, James Last og mer i den duren, men så kom min 5 år eldre storebror hjem med Simon & Garfunkel og Elton John...Sistnevnte ga meg bakoversveis med sin Don't shoot me......... Her kom både dur og moll inn i stua. Kunne selvsagt ikke et ord engelsk, men det var noe med lydbildet. Ikke bare pianoet og vokalen; nei, det var hele greia med perkusjon og gitarer som åpna et nytt univers for meg. Og når jeg fikk se bilder av denne fyren med dette fjaset; ja, nei, det var ei anna verden enn Norge 1973.
Jeg hørte mye, forstod lite med mine dårlige engelskunnskaper, og når jeg fikk lært meg litt engelsk, forsto ofte nesten like lite. Bernie leika seg med metaforer og bilder utenfor min fatteevne, men det ga åpninger for mye. Jeg gikk lei når Nikita kom, og fant ut at han har laga utrolig mye dårlig også.
For litt siden da jeg filmen Rocketman, ble jeg på nytt fascinert av mannen, selv om jeg også har fulgt og sett opp til ham etter han ble edru. I denne nådeløse filmen er han stort sett rusa, men i boka tar han frem det han har gjort etterpå. Han har vært edru i nesten en mannsalder nå, og har fått til veldig mye for særlig aidsrammede familier og barn, på flere kontinent.
Den vanskelige oppveksten, med far og mor, som ikke burde vært far og mor. Hans interresse for plater og musikk, og hvordan et forhold til fotballklubben Watford har gitt ham gode opplevelser og hvordan klubben virket som ett anker i livet, med folk som sa fra på en annen måte enn hva den kyniske musikkbransjen gjorde.
Ei knallgod bok om pop, rock, kjendiser, dop, homokamp og omkamp med folk i nære relasjoner.
Hørte den som lydbok, og kosa meg hele veien gjennom.
Anbefales uansett om du liker musikken eller ikke. Her beskrives et liv fra et popstjerneperspektiv - på godt og mye ondt.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
I was in bed alone at Woodside one morning, half watching television, when a guy with bright orange hair suddenly appeared on the screen and called Rod Stewart a useless old fucker. I hadn’t really been paying attention, but now I was suddenly riveted: someone slagging Rod off was clearly too good to miss. His name was Johnny Rotten, he was wearing the most amazing clothes and I thought he was hilarious – like a cross between an angry young man and a bitchy old queen, really acidic and witty.
I was supposed to have a Watford board meeting, but I rang them and told them I was unwell. I didn’t wash, I didn’t get dressed. I sat around, wanking, in a dressing gown covered in my own puke. It was sordid. Awful.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
25 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
