Omtale fra forlaget
Romanen handler om Oline og hennes datter Magret. Vi er nå kommet fram til året 1818. Oline forstår at hun ikke lenger kan beskytte datteren mot bygdefolkets hån og hat. Vi følger lausungen Magret gjennom skoletid og ungdomsår. Hun hardner til etter hvert, blir full av trass og hevnlyst - og av lengsel etter kjærlighet og vennskap. Det er en bok om livet, døden og kjærligheten og om hvordan miljø og miljøpress kan virke inn på forskjellige mennesker. Boka er andre bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene er: Folket på Innhaug, Nytt rotfeste og Veiene møtes.
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2007
Format Lydfil
ISBN13 9788242129420
EAN 9788242129420
Serie Innhaugfolket (2)
Språk Norsk bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bok nummer 2 av Anne Karin Elstad om Innhaugfolket, er like bra som den første. Boka bærer tittelen Magret - men den er like mye Olines bok, som nok en gang må ofre kjærligheten, denne gangen for Innhaug. Akkurat denne tråden i boken grep meg mye, og hjertet både gråter for - og beundrer Oline. Magret er en hardere person enn Oline noensinne var, og man følger henne gjennom sorg og glede fra liten jentunge, til hun er gift - med den ene av Aas-brødrene Erik, selv om det er bror hans, Jørn, sin sønn hun har født. Magrets reise er sterk, og det er og en kvinneskikkelse man blir veldig glad i, mens man leser. Det er med sorg man forlater Innhaug, men samtidig får man enda mer lyst til å lese neste bind i serien - hva skjer egentlig med Erik og Magret, og ikke minst gutten, Mons, som Magret så fint sa, ikke har bedt om å komme til verden.
Også bok nr 2 i Innhaug-serien var veldig bra. Elstad klarer på en utmerket måte å skape troverdige personer og et troverdig liv for denne perioden. Og hun lager spenning ut av hverdagslige hendelser.
Bok nr. 2 i serien er like god som den første som jeg anmeldte tidligere i dag. Her følger vi Oline og datteren Magret fra skolealder og frem til ung voksen. Elsker fortellerstilen og språket, boken ble lest på en dag.
[.....]..det er hardt å møte blikka fra ei bygd som ikke vil glømme.
Skyld itj Gud for det du har gjort, vi e rett for snar te de straks livet handfer oss for hardt, og like snar e vi te å glømme å takke når det går godt.
Der er ikke det at hun (Oline) har et uekte barn som gjør at folk dømmer henne så hardt. Det som setter henne i en særstilling, er det at hun ikke vil fortelle hvem han er, han som er far til barnet hennes. Det er største synda, og slik blir Margret mer lausunge enn hun ellers ville ha blitt.
Skan sei ja te alle, gjern mer synd enn om`n lære å sei et vettugt nei en og annan gongen.
Listen er målet i alle fall. Så får jeg se hvor mye jeg faktisk rekker..