Omtale fra forlaget
Romanen handler om Oline og hennes datter Magret. Vi er nå kommet fram til året 1818. Oline forstår at hun ikke lenger kan beskytte datteren mot bygdefolkets hån og hat. Vi følger lausungen Magret gjennom skoletid og ungdomsår. Hun hardner til etter hvert, blir full av trass og hevnlyst - og av lengsel etter kjærlighet og vennskap. Det er en bok om livet, døden og kjærligheten og om hvordan miljø og miljøpress kan virke inn på forskjellige mennesker. Boka er andre bind i romansyklusen Innhaugfolket. De andre bøkene er: Folket på Innhaug, Nytt rotfeste og Veiene møtes.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1987
Format Innbundet
ISBN13 9788203154799
EAN 9788203154799
Serier Maxi-bok Innhaugfolket (2)
Genre Historisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 186
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I denne andre boka om folket på Innhaug har Olines datter Magret blitt ei ung jente på 8-10 år, og vi befinner oss i 1818. De verste uårene er et tilbakelagt stadium, men fremdeles lider de fattigste og Norge er nå underlagt Sverige. Selv om Oline har gjort det som står i hennes makt for å gi datteren en kjærlighetsfylt og så normal oppvekst som mulig, har ikke bygda glemt at Magret er en lausunge med ukjent far. Oline har ikke ønsket å oppgi hvem faren til barnet er før hun kan fortelle Magret om dette selv.
Magret vokser opp som en selvsikker og fremmelig ung pike, nesten like vakker som sin mor og med de samme brune øynene og svarte hår som faren. Det spekuleres i at faren hennes må ha vært en farendes fant. Matmoren på Ås er særlig hatsk både mot Oline og Magret, siden Oline i sin tid ga broren hennes Knut på båten. Og hun ser ikke med blide øyne på at begge sønnene, tvillingene Erik og Jørn, er svært betatt av lausungen fra Innhaug ... Om det så er det siste hun gjør, skal ikke det kvinnemennesket under samme tak som henne på Ås!
Sjokket er stort for Magret da hun en dag får det slengt i seg at hun er en lausunge. Hun skjems pga. det moren har gjort uten å være gift, og en periode vil hun ikke ha noe med henne å gjøre. Lite skjønner hun hvor mye det hele handler om misunnelse, fordi hun selv er så vakker og ildfull, noe som gjør at alle guttene i bygda kretser om henne og ikke de andre jevnaldrende jentene. Like fullt skal hennes skjønnhet etter hvert skape mer problemer enn noe annet for henne, fordi hun selv ikke er i stand til å bedømme den virkning hun har på de unge mennene i bygda.
Oline ønsker at datteren skal få en trygg og god fremtid og unngå de problemene hun selv hadde, og ser for sent at datteren roter det skikkelig til for seg ...
På samme måte som i den første boka om folket på Innhaug, grep også denne boka fullstendig tak i meg. Denne gangen handlet det mer om et levd ungdomsliv enn det som ble Oline til del da hun var ung og kun fikk oppleve en sommerforelskelse. Og Oline som øyner sjansen til å få seg en mann - en enkemann med tre små barn - kan hun sette hensynet til seg selv først når mor Gjertrud får slag og brorens kone svinner hen? Det er så mange lag i historien, og det handler ikke utelukkende om Magret som går seg vill i sin ungdomstid, men om mange forhold i bygda, hvor det å passe inn er av største viktighet. Dessuten handler det om pliktfølelse for slekta og gården, og dette går foran alt annet. Gudstroen beskrives som sterk, og feiltrinn kunne få store konsekvenser for et menneske selv om ingen visste noe. Bare tanken på Guds straff på dommens dag var nok til at enkelte kunne å gå fra forstanden. Hildegunn Eggen leser helt nydelig, og hun tilførte faktisk min leseopplevelse mye! Her blir det terningkast fem! Og jeg er mer enn klar for tredje bok i serien - "Nytt rotfeste"!
Også bok nr 2 i Innhaug-serien var veldig bra. Elstad klarer på en utmerket måte å skape troverdige personer og et troverdig liv for denne perioden. Og hun lager spenning ut av hverdagslige hendelser.
I denne boka følger vi folket på Innhaug videre i livet og i tida. Neste generasjon og deres strev, kjærlighet og skam.
Bok nr. 2 i serien er like god som den første som jeg anmeldte tidligere i dag. Her følger vi Oline og datteren Magret fra skolealder og frem til ung voksen. Elsker fortellerstilen og språket, boken ble lest på en dag.
[.....]..det er hardt å møte blikka fra ei bygd som ikke vil glømme.
Skyld itj Gud for det du har gjort, vi e rett for snar te de straks livet handfer oss for hardt, og like snar e vi te å glømme å takke når det går godt.
Der er ikke det at hun (Oline) har et uekte barn som gjør at folk dømmer henne så hardt. Det som setter henne i en særstilling, er det at hun ikke vil fortelle hvem han er, han som er far til barnet hennes. Det er største synda, og slik blir Margret mer lausunge enn hun ellers ville ha blitt.
Skan sei ja te alle, gjer
n mer synd enn om`n lære å sei et vettugt nei en og annan gongen.
Listen er målet i alle fall. Så får jeg se hvor mye jeg faktisk rekker..