Etter en del diskusjon med bl.a "medlemmer" her på nettstedet, fastslår jeg at dette er John Steinbecks første roman. Den er for meg lite steinbecks, for å si det klosset, men ekte nok og glitrende godt skrevet, selv om den senere nobelprisvinneren selvfølgelig utvilklet seg i positiv retning. Men som tidligere sagt; er dette en spenningsbok for "store gutter" slik som feks Robert L. Stevenson (Kidnapped,Skatten på sjørøverøya) og ikke mins Jules Verne (En verdensomseiling under havet, Kaptein Grants barn ble oppfattet av det brede lag av lesere som spennende "guttebøker", mens forfattenes intensjoner lå i fullverdig voksen litteratur, ja så er den spenningsmettet og bloddryppende nok! Jeg kommer ikke frem til annet enn at Fredhøi var den første utgiver på norsk, selv om den kom lovlig sent (i 1950 ca(?)) mens boken er utgitt i USA i 1929 eller der omkring. Men, det var mange som skrev glitrende bøker uten at de ble oversatt til de forskjellige utland, særlig hvis forfatteren som sådan var lite kjent. Og det må man si at John Steinbeck på den tid var i aller høyeste grad. Bokens hovedperson Henry Morgan er en myteomspunnet sjørøver, og mer til, kjent fra historien som en person som virkelig har levd.Til og med levd meget sterkt! Men om alle de gruoppvekkende ting han foretok seg i griskhetens tegn , virkelig er funnet sted, er mer tvilsomme. Til john Steibeck koker en lesevedig, spennende og blodstenkt suppe på det hele. At Steinbeck var fascinert av slike fortidens spennende historier ble kjent nok i ettertid. Til og med i sin siste bok, utgitt mens han levde :"The Winter of our Discontent (tittel lånt av Shakespeare, som vårt medlem Lillevi så riktig har notert seg) ., lar han hovedpesonen, en forretningsmann, drømme om sine forfedre , med en viss stolthet: de er hvalfangere og sjørøvere hele bunten. (Nå kan en innvende at hvalfangeryrket er noe mer hederlig i de flestes øyne enn sjørøvere, men altså; det er Steinbeck som står for denne sammenligningen og ikke jeg! )Tittelen Cup of Gold fremkommer av at den rike byen som skal inntas, Panama på 1700 tallet visstnok gikk under denne tittelen. At den på norsk fikk tittelen Månens gylne beger, kommer av et sitat fra boken som henspiller på at Henry Morgan alt i unge år drømte om å få drikke av et gyllent beger, og Månen var i hvert fall på den tiden noe av det mest uoppnåelige av en gutts ønsker om en å nå en dag. !(men, dette er alt sammen mine betraktninger, hverken mer og slett ikke mindre. ) Allerede i sin aller første suksess Tortilla Flat ( Dagdrivergjengen) , merker man seg at han fletter inn Sagnet om Kong Arthur og det runde bord. Hans aller siste større arbeid (utgitt etter hans død ) ble nettopp en bearbeidelse av sagnene om "The acts of King Arthur and his noble Knights (1976). Så ringen er på en måte sluttet hva hans interesse for mytiske,historiske gamle sagn angår.
Sjelden gir jeg min yndlingsforfatter (av utenlandsk herkomst) lavere terningkast enn seks, men pga jeg føler en slags uferdighet og er i tvil om målgruppen for lesere (kanskje noe spekulativ både av forfatter og forlag), går jeg her et hakk ned.
Boken som sådan? Anbefales for alle. ingen tvil hos meg.