Denne boken gir på imponerende vis en analyse og et tydelig budskap som bør være veldig viktig for alle som bryr seg om levekårene i samfunnet vårt fremover. Fremstillingen har en god struktur og er krydret med pedagogiske og interessante eksempler, slik at det er lett å følge med i logikken i tidvis teoretiske tema. Det er lett å være enig i diagnosene som Holte stiller, så får ulike fagmiljø jobbe videre med å justere og nyansere. Medisinen og løsningene som han presenterer er såpass konkrete at den neste regjeringen burde kunne starte på noe av det. Men det er lett å se at det er en komplisert oppgave å mane til dugnad og til endringer blant annet i offentlig sektor, når mange ser mangler i tjenestene som leveres i dag. Som eksempel er utfordringen jeg personlig ser nettopp mangel på folk på jobb og driv i skolen ungene våre utdannes i. Kutt i offentlig sektor må for all del ikke handle om å kutte enda fler faktiske timer med undervisning, eller timer i sykepleien, men det må være effektivisering av byråkrati og offentlig innkjøp. Uansett personlige meninger og erfaringer, som en slik bok lett virvler opp i, så er dette en lærerik bok som mange burde lese. Det er fortsatt stor kraft i den usynlige hånd. Takk til forfatteren.

Skulle vært pensum. Martin Bech Holte for finansminister.

Selv om jeg er kritisk til flere av slutningene i boka hadde den absolutt mange interessante betraktninger rundt vårt samfunn. Spesielt var beskrivelsen av skiftningen som var gjort av våre folkevalgte interresant. En bok som hyller kapitalismen på en slik måten at en ikke bare blankt kan avvise dem.

«Jeg har forsøkt å skrive boken for et bredt publikum. Målgruppen inkluderer alle samfunnsinteresserte mennesker. Studenten som har livet foran seg. Pensjonisten som har store deler av det bak seg. Folk i næringslivet, hvis skjebne er knyttet til det norske samfunnets utvikling. Ansatte i stat og kommune. Og den evig leseglade akademikeren.
En del lesere kan nok oppleve at boken gir dem et lite slag i mellomgulvet. Minnet om en økonomi i rask utvikling kombinert med Norges statlige rikdom har gitt mange en falsk trygghet. Var vi ikke egentlig i mål med å bygge et evigvarende godt samfunn?
Dessverre var heller ikke Norge ved regnbuens ende. Velstand og velferd krever kontinuerlig klokskap og innsats. For ungdom er utfallsrommet stort: fra et samfunn de søker seg bort fra, til et samfunn de ønsker å bygge. Derfor håper jeg boken vekker særlig interesse blant, og på vegne av, ungdommen.
Boken er også skrevet for å øke interessen for samfunn og samfunnsøkonomi. Samfunnet er vanskelig å forstå. Det gjør det desto mer interessant. Den i stor grad egeninteresserte adferden til millioner av mennesker kobles sammen og tar Ofte samfunnet i uventede retninger. Derfor har jeg tatt med en del beskrivelser av de grunnleggende økonomiske kreftene som gjør seg gjeldende i dag, og jeg forteller om noen av menneskene som først identifiserte disse generelle kreftene.»

Sitatet over er fra forordet til Martin Bech Holtes bok Landet som ble for rikt. Jeg kjøpte boken like etter at den var gitt ut i 2024. Etter hvert som enkelte «eksperter» kom med sin negative kritikk av boken, kom tanken på at jeg hadde vært for ivrig med å kjøpe den, kanskje den ikke var så interessant. Men disse får motbør av forfatteren;

«Noen har brukt mye tid på å forsøke å finne svakheter i bokens tallgrunnlag. Det er helt rimelig, og jeg vil derfor komme inn på noen av valgene jeg har tatt av datasett og analysemetoder for å skrive boken.
Dessverre, og til min overraskelse, har ikke en eneste av mine kritikere tatt kontakt med meg for å avklare hvilke valg jeg faktisk har tatt. Likevel ytrer de seg, på sviktende grunnlag, om hvordan analysene i boken er fremkommet."

Jeg synes boken er interessant og viktig på mange måter. Å lese boken er som å se Norges samfunnsutvikling i fugleperspektiv. De store linjene. Fri for den daglige støyen som kommer gjennom media. Jeg kjente innimellom at det var ubehagelig å lese den fordi tankene på årsakene til Trumps USA dukket opp. Kan Norge havne i den situasjonen. Det hjelper lite med demokrati dersom store deler av befolkningen ikke opplever at de blir tatt hensyn til av landets politiske ledelse. At mange ikke har god nok økonomi til å leve et anstendig liv som er en grunnpilar i livet.

Fra bokens innledning:

«1 2013 var Norge på toppen av verden. Etter to tiår med sterk økonomisk fremgang hadde Norges fastland, uten inntektene fra olje og gass, blitt rikere enn USA. Det var en utopi noen tiår tidligere, men nå var vi rikest, lykkeligst og sunnest i verden. Med Oslos Barcode som ny silhuett tok vi imot nysgjerrige utlendinger. Og med en sterk krone tok nordmenn flytoget den andre veien for å reise ut i verden. Der ute, i India, ble Magnus Carlsen til og med verdensmester i sjakk.
Ikke mange samfunn har lyktes med å skape høy velstandsvekst for hele befolkningen, så vi hadde skapt et økonomisk mirakel. De fleste samfunn fanges av motsetninger mellom interessegrupper og får dermed aldri puslespillbitene på plass, men i Norge hadde vi fått det til. Som forklaring på det norske mirakelet ble en av det norske embetsverkets oppfinnelser fremhevet: Med oljefondet og handlingsregelen hadde vi knekket koden på den såkalte ressursforbannelsen, forbannelsen som har det med å skape problemer for land som er rike på naturressurser.
Vi visste ikke da at 2013 skulle bli toppen, men så begynte det å snu. Umerkelig først. Klart merkbart etter hvert. Ti år senere er kommunene i økonomiske problemer. Produktivitetsveksten er forsvunnet. Dermed har også lønningene, etter at de er justert for inflasjon, stått på stedet hvil et helt tiår. En valuta i fritt fall har redusert folkets kjøpekraft. Og den norske kapitalen som ligger til grunn for private arbeidsplasser, rømmer landet. Med andre ord: Mirakelet glipper ut av hendene på oss.
Hvordan kunne lykken snu slik? Hva skjedde egentlig med Norge? ¨
Det er viktig å finne svar på dette spørsmålet.»

Alt jeg leser i denne perioden. 14 januar til 6 februar på Granka.

Bøker leser jeg fra perm til perm når de først tenner meg. Her kommer jeg til å skrive navn på noen av disse bøkene-