Omtale fra forlaget
På sporet av den tapte tid er fortellingen om et kall. Den kom ut første gang i 1913 - og er en levende litterær klassiker. Helten i romanen drømmer om å bli forfatter, men har han det talent som kreves? Forfatteren går fra håp gjennom tvil og avmakt til det endelige avkall. Imens kaster han bort tiden på vidløftige spekulasjoner om språk, kunst og sansning, håpløse kjærlighetshistorier, endeløse middager og annet overflatespill. Det er først når han har gitt opp alt håp at svaret på kunstens gåte åpenbarer seg for ham: En stor forfatter oppfinner ingenting, han har allerede alt inne i seg; boken bare ligger der og venter på å bli ”oversatt”. En virtuell skrift kan spores gjennom hele den bortkastete tiden, dvs. livet, og det er leserens oppgave å tyde og gjenkjenne denne skriften i lag på lag av bilder, gjenskinn, speilinger og skygger, og tvers gjennom alle kunst- og kunnskapsområdene (musikk, billedkunst, arkitektur, arkeologi, geologi, ornitologi, kjøkkenkunst osv.) som Prousts roman er laget av.
Forlag Gyldendal
Utgivelsesår 2013
Format Innbundet
ISBN13 9788205446823
EAN 9788205446823
Omtalt person Marcel Proust
Språk Bokmål
Sider 112
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
«På sporet av den tapte tid» hører til de romanverk som mange har hørt om, men kanskje ikke lest selv. Karin Gundersens lille bok er kanskje best for dem som alt har lest noe, men lurer på om de skal ta tiden og bryet med å lese resten. Hun skriver overbevisende om Prousts bruk av bilder eller metaforer som nok senker farten i fortellingen, men gir mening til ellers løsrevne eller tilsynelatende trivielle begivenheter. På denne måten får vi større forståelse for de stadig skiftende synsvinklene som Proust legger på personer og hendelser. Gundersen skriver på en ujålete måte som gjør boka hennes lett tilgjengelig. Undertittelen har hun kanskje lånt fra Alain de Bottons bok «How Proust can change your life». Andre som har skrevet om Proust på norsk er bla. Per R. Moe (1990), Ragnhild Evang Reinton (1993) og Henrik H. Langeland (2001).
Endelig har fått tak i Kunsten eller livet? hva Marcel Proust kan lære oss om tvetydigheten i alt som er av Karin Gundersen (27 August 1944 – 4 June 2024). Det finnes e-bok å få kjøpt, men jeg liker å holde boken i mine hender og legg inn bokmerke når jeg tar pauser.
Lenge virket som boka ikke var oppdrive, men plutselig fikk jeg napp og nå er den i posten. Liker å lese bøker som dette som gir innsikt i forfatteren "Marcel Proust" på sin måte og vi får samtidig innføring om forfatterens bøker (kommer under huden). Har flere "sakprosa" om forfatteren(ere) som gir gir forskjellig vinklinger.
Forlagets bokomtale:
Det er først når han har gitt opp alt håp at svaret på kunstens gåte åpenbarer seg for ham: En stor forfatter oppfinner ingenting, han har allerede alt inne i seg; boken bare ligger der og venter på å bli ”oversatt”. En virtuell skrift kan spores gjennom hele den bortkastete tiden, dvs. livet, og det er leserens oppgave å tyde og gjenkjenne denne skriften i lag på lag av bilder, gjenskinn, speilinger og skygger, og tvers gjennom alle kunst- og kunnskapsområdene (musikk, billedkunst, arkitektur, arkeologi, geologi, ornitologi, kjøkkenkunst osv.) som Prousts roman er laget av.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketDet litterære kunstverket er altså en “oversettelse” av alle de livets avleiringer som ligger lagret i dypet av forfatteren, alt som finnes i den fortid som han trodde var tapt, men har funnet igjen, og da er alt relevant, ikke bare tiden han har brukt til å studere kunst og arkitektur eller gruble over skjønnheten i naturen, men også all den tid han har kastet bort på endeløse middagsselskaper og håpløse kjærlighetsforhold. Alt blir materiale for kunsten, der kjærlighetens smerte forvandles til gleden ved å forstå kjærlighetens lovmessighet. Når lidelse blir glede, er det gjennom intelligensen, som under følsomhetens og følelsens tvang forvandler det partikulære (min lidelse) til det generelle (vår lidelse), slik alkymisten gjør et simplere metall om til gull. Kunstverket er altså en fremstilling av livet, men i oversatt form, og det blir kunst ved sin forskjell, den som gjør at vi kan kjenne igjen samme kunstner i hans forskjellige verk. Kunstverket beror på både forskjell og repetisjon.