Omtale fra forlaget
Den unge adelsmannen Olenin kommer som soldat til Kaukasus. Han er grå og gusten, sliten etter en periode med altfor livlig festing i Moskvas salonger. Fjellenes skjønnhet overvelder ham, tsjetsjenerinnenens sjarm beruser ham. Han innretter seg så behagelig han kan, lytter til historier, går på jakt, bader i elven Terek. Han bor hos en lokal kosakkbonde, under samme tak som bondens datter, Marjanka. Hun ligner ikke på noen av jentene han har flørtet med hjemme i Moskva. Hun er arbeidsglad, sterk og så selvbevisst at ingen utidig oppvartning affiserer henne det minste. Hun er forøvrig forlovet. Avstanden til Moskva øker. Oppfatningen av skjønnhet og lykke forskyves. Krig og blodig heltedåd virker ikke lenger så tiltrekkende. Tolstojs ungdomsroman er lett og sjarmerende, samtidig rommer den tankestoff og skikkelser som peker fremover mot hans hovedverker. Lev Tolstoj kom til Kaukasus i 1851 og sluttet seg til russernes kamp for å slå ned fjellfolkenes opprør. Historien om Olenins erfaringer i fjellområdene er utvilsomt basert på dikterens egne opplevelser. Orig.tittel: Kazaki Oversatt av Steinar Gil
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788202222444
EAN 9788202222444
Serie Cappelens klassikere
Genre Klassisk litteratur
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål
Sider 179
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I denne boka får ein take del i eit års tid av historia til Dmitrij Andreitsj Olenin, ein ung og rik adelsmann frå Moskva, som reiser ut for å gjere militærteneste under kaukasuskrigen midt på 1800-talet, der Russland freista å få kontroll over Kaukasus-regionen. Kosakkane er ei russisk/ukrainsk folkegruppe med sterke krigar-tradisjonar, og er ei av folkegruppene som bur i Kaukasus-regionen og er naturleg nok på russisk side i konflikta. Militæreininga han sluttar seg til slår seg til i ein kosakklandsby ved elva Terek. Olenin blir bergtatt av det vakre fjellandskapet, begeistra for det enkle men gode livet kosakkane fører, og forelska i ei kosakkjente.
Geografisk og kulturelt er det ei lang reise for den unge adelsmannen. Men han gjer også ei indre reise; etter som tida gjeng ser han det tidlegare livet sitt som overfladisk og meiningslaust, og han kjenner ei sterk dragning til naturen og til kosakk-livet. Han filosoferer mykje omkring kjærleik, lukke og meininga med livet, og finn etter kvart ut at han ville vært lukkelegast om han fekk vere kosakk.
Det er grunn til å tru at boka er delvis sjølvbiografisk, Tolstoj sjølv var av adeleg ætt, og han gjorde militærteneste under kaukasuskrigen. Konfliktane i Kaukasus er stadig brennaktuelle, og lesarar med litt meir historiekunnskap enn meg vil nok forstå bakteppet for handlinga i boka betre enn det eg gjer, og sjå det i forhold til dagens situasjon. Tolstoj gjer i denne boka i liten, faktisk ingen, grad greie for dei politiske tilhøva som låg bak krigen, men tsjetsjenarane var ein av motpartane då som no.
Eg høyrde denne boka som lydbok i Ordflyt. Opplesaren Sigmund Simonsen gjorde ein framifrå jobb. Dette var også den første Tolstoj-boka eg har lest (høyrt). Det blir nok ikkje den siste, både Anna Karenina og Krig og fred er jo bøker som ofte nemnast som litteratur ein bør få med seg i løpet av livet. Ein får ta tida til hjelp.
Det er jo klart at en ung mann gjerne vil vise seg litt. Men alt har sin tid. Vel, han har slåss, han har stjålet, han har drept en abrek, og alt det er flott! Men nå kunne han ta det litt med ro. Ellers blir det bare elendighet av det.
Olenin var en ung mann som ikke hadde avsluttet sin universitetsutdannelse, som aldri hadde arbeidet noe sted, (som bare hadde hatt en rent nominell ansettelse i et eller annet embetsverk), som hadde sløst bort halvparten av sin formue og nådd en alder av fire og tyve år uten ennå å ha valgt seg noen som helst karriere og uten noensinne å ha gjort et slag. Han var det man i Moskvas finere selskap kalte "en ung herremann".
Novalis, Hoffmann, Heine, Nietzsche, Wagner, Pusjkin, Gogol, Turgenjev, Tolstoj, Dostojevskij, Tsjekhov, Emerson, Whitman, Dickinson, Hawthorne, Melville, Poe; huff, jeg blir nesten andpusten, her er utvalget nesten for stort. Om "The Democratic Age" (år 1832-1900) skriver Bloom:
- - - I have located Vico's Democratic Age in the post-Goethean nineteenth century, when the literature of Italy and Spain ebbs, yielding eminence to England with its renaissance of the Renaissance in Romanticism, and to a lesser degree to France and Germany. This is also the era where the strength of both Russian and American literature begins.